Utallige rapportar og utgreiingar viser at både klimatiltak og konsekvensar av klimaendringar har ein kostnad. Men på kva måte kostar dei, kvar og kva slag titak er mest kostnadseffektivt å gjennomføre – det er spørsmål det tar lengre tid å svare på.
Det nye ekspertutvalet oppnemnt av regjeringa skal no prøve å finne ut av dette.
«EU-kommisjonen viser til at klimaendringene forårsaker skader for rundt 12 milliarder euro i EU årlig, og at tallet er forventet å øke til 170 milliarder euro dersom den globale oppvarmingen når tre grader over før-industrielt nivå. Det finnes i dag ingen oversikt over de samlede kostnadene for det norske samfunnet, verken knyttet til skader/tap som følge av klimaendringer, utgifter til tilpasningstiltak, tap av natur og økosystemtjenester eller andre velferdstap som følger av klimaendringer.»
Tilpassing til ekstremvær
Rekordutbetalingane etter ekstremværet Hans i fjor er eit døme på framtidige konsekvensar av ekstremregn.
– Det er vanskelege reknestykker. For å rekne på effektive tiltak, vil kostnaden vere her og no, medan gevinsten kjem fram i tid. Korleis prisset me fleire generasjonar fram, korleis prisset me endringar i økosystemet og høgare vannstand i framtida, til dømes, seier Asgeir Sorteberg, professor i meteorologi ved UiB og Bjerknessenteret.
Sorteberg har i ei årrekke jobba spesielt med ekstremvær og ekstremnedbør. I går hadde utvalet sitt første møte. I løpet av to år skal dei tilnærme seg eit svar på kva som er samfunnsøkonomisk fornuftig klimatilpassing, sett i lys av kunnskap om kva klimaendringane vil koste oss alle no og i framtida.
Endringar i matproduksjonen
Sjølv om me i Noreg truleg blir spart for dei verste konsekvensane av klimaeendringar, vil global oppvarming medføre endringar også her. Berre dei siste åra ser ein ei stor auke i forsikringsutbetalingar av flom, vind, ras og anna naturskade.
I tillegg vil faktorar som auka temperatur, auka nedbør, forskyvingar i sesongar, skape utfordringar. «Nær sagt alle samfunnsområder, sektorer og næringer er berørt», til store kostnader for samfunnet, skriv regjeringa i ei pressemelding då utvalet vart oppnemnt i sommar.
Når gjennomsnittleg temperatur aukar, vil også økosystemet endre seg. Medan nokre artar får betre levevilkår, vil andre få dårlegare. For landbruket kan ein i framtida få lengre vekstsesong med fleire innhaustingar, ein kan dyrke nye artar og gjerne lengre mot nord. Også i havet er det venta at fiskebestandar endrar seg, og flyttar lengre mot nord.
– Det viktigaste er at me unngår kortsiktige tankar om at klimatilpassing kun er eit utgift. Me må klare å rekne inn framtidig gevinstar, at samfunnet er best mogleg utrusta i framtida, seier Asgeir Sorteberg.
Utvalet ser på kva type tiltak som er mest effektive og lønsame innan klimatilpasning, dei vurderer ikkje utsleppsreduksjonar i denne runden. Les heile mandatet her.
Medlemmene i utvalet:
- Postdoktor Ingrid Hjort, Oslo (leder)
- Seniorforsker Atle Harby, Trondheim
- Postdoktor Kine Josefine Aurland-Bredesen, Ås
- Leder Gunn-Britt Retter, Nesseby
- Seniorforsker Halvor Dannevig, Sogndal
- Professor Asgeir Sorteberg, Bergen
- Seniorforsker Kristine M. Grimsrud, Oslo