Faktasider Hetebølger på land <p>Det blir varmere på jorden. Nyhetsoppslag om nye varmerekorder dukker jevnlig opp i media. Når man leser om høye sommertemperaturer tenker man kanskje at det er snakk om hetebølger, men slik er det ikke nødvendigvis. Det er forskjell på økte temperaturer og en hetebølge. Så hva er egentlig en hetebølge?</p> Les mer
Faktasider Marine hetebølger <p>En marin hetebølge er en ekstrem tilstand i havet der overflatetemperaturen er unormalt høy, noe som kan ha en stor påvirkning på det marine økosystemet og akvakultur.</p> Les mer
Faktasider Tropiske sykloner <p>Tropiske sykloner er de mest ødeleggende uværene i verden.</p> Les mer
Faktasider Havforsuring <p>Havet tar opp omtrent en fjerdedel av all CO<sub>2</sub> menneskene slipper ut i atmosfæren. Uten dette ville temperaturen allerede ha steget mer enn to grader siden førindustriell tid. Prisen vi betaler er at CO<sub>2</sub>-opptak gjør vannet surere, til skade for økosystemene i havet. Hvis CO<sub>2</sub>-utslippene fortsetter som nå, vil havforsuring ha en betydelig påvirkning på marine økosystem.</p> Les mer
Faktasider Drivhuseffekten <p>Drivhuseffekten er helt avgjørende for livet på jorda. Uten den ville gjennomsnittstemperaturen vært minus 18 °C. Men hva er egentlig drivhuseffekten, og kan vi mennesker påvirke den?</p> Les mer
FNs klimapanel Fortidsklimaendringer <p>Studier av fortidsklima er nøkkelen til å forstå dagens klimaendringer og hvordan klimaet kan endre seg i fremtiden.</p> Les mer
FNs klimapanel Sjøisen i Arktis <p>I siste halvdel av dette århundre er Arktis trolig isfritt om sommeren.</p> Les mer
FNs klimapanel Opptak i skog <p>Skog utgjør et sentralt økosystem for opptak og avgivelse av karbon. </p> Les mer
Faktasider Plantenes rolle i klimasystemet <p>Blant levende organismer er plantene i klart flertall. Det påvirker jordens klima.</p> Les mer
Faktasider Atmosfæriske elver <p>Når vinden transporterer store mengder vanndamp mot Norge, blir det vått. Atmosfæriske elver er forbundet med ekstremnedbør i hele landet.</p> Les mer
Globale klimaendringer Hvorfor og hvordan klimaet endres. Drivhuseffekten, FNs klimapanel, Parisavtalen og CO2-utslipp. Les mer
Klimarapporten for dette århundret Vann vil være en stor utfordring for Norge i framtiden, viser rapporten «Klima i Norge 2100», som ble sluppet i september 2015. Les mer
Havnivåstigning for Norge fram til 2100 Norge må forberede seg på stigende havnivå og høyere stormflo. Det kommer fram i Havnivårapporten fra september 2015. Les mer
Svalbardrapporten - de siste 50 årenes oppvarming Siden 1971 har Svalbard opplevd en oppvarming om vinteren på 7°C. Dette kommer fram i den nye klimarapporten for Svalbard «Climate in Svalbard 2100». Rapporten viser at det er et stort behov for å planlegge for framtidige klimaendringer. Les mer
SciSnack Skriveverkstedet SciSnack gir deg artikler fra klimaforskning m.m. Siden drives av stipendiater ved UiB og Bjerknessenteret. Les mer
Morven og Mari utfordrer familier til å ta klimagrep I en UiB-utviklet tv-serie ser fire familier i Bergen på løsninger for å kutte egne klimagassutslipp. Våre forskere er oppsøkende hjelpere. Les mer
Studere klima? Bjerknessenterets forskning omfatter realfag som meteorologi, oseanografi, geofysikk, geologi, biologi, matematikk, kjemi og informatikk. Ved UiB kan du studere klimarelaterte fag både innenfor naturfag og samfunnsfag. Les mer
Podkast om klimaspråk Blir klimaet bedre om vi snakker norsk? Språkforsker Kjersti Fløttum og klimaforsker Lea Svendsen diskuterer språkets betydning for klimadebatten og vår forståelse av verden. Les mer
Klimaordliste Forskere fra Bjerknessenteret er med på å lage Språkrådets oversikt over klimaterminologi. Her kan du sjekke hva klimaord betyr. Les mer
FNs klimapanel FNs klimapanels sjette hovedrapport – enkelt oppsummert <p>Hovedfunn i første del i sjette hovedrapport, til norsk ved Miljødirektoratet.</p> Les mer
Nyheter Seks viktige punkt i IPCCs hav- og israpport <p><span lang="EN-US"><span><span>Forskarar i FNs klimapanel lanserar «The Ocean and Cryosphere in a Changing Climate», som visar klimaendringanes effekt på dei våte og kalde elementa på planeten.</span></span></span></p> Les mer
FNs klimapanel Nasjonale klimaeffekter Det pågår allerede vesentlige klimaendringer som kan knyttes til menneskeskapte klimagassutslipp. Og disse endringene er merkbare i vårt land. Les mer
FNs klimapanel To grader - geografisk fordeling En to graders endring i temperatur blir ikke jevnt fordelt geografisk sett. De største endringene skjer i Arktis og over land. Les mer
FNs klimapanel Arktis og Barentshavet Redusert isdekke i Arktis, tynnere og mer sårbar havis, den observerte iskanten i Barnentshavet er trukket tilbake og større tilstrømning av varmere vann fra sør. Les mer
FNs klimapanel Karbonbudsjettet Usikkerheten omkring klimasystemets følsomhet for klimagassutslipp kan ikke brukes som argument for mindre ambisiøse utslippsreduksjoner. Les mer
FNs klimapanel Klimafølsomhet En må regne med at utslipp som skjer nå blir værende i atmosfæren i mange hundre år og vil påvirke klimaet minst 1000 år frem i tid. Les mer
FNs klimapanel Sannsynlighet for å nå togradersmålet Beregninger viser at det er under 10% sjanse for å nå togradersmålet. Både to grader og 1,5 gradersmålene er kun mulige med umiddelbare sterke reduksjoner i klimagassutslipp. Les mer
FNs klimapanel Byrdefordeling - norsk ansvar Alle aktuelle byrdefordelingsberegninger innebærer at Norge har et forholdsis stort ansvar for å kutte utslipp. Utslippsreduksjonene som som oppnås fra nå og til 2030 har stor betydning for å nå togradersmålet i 2050. Les mer