Bestem dere for hvor lenge dere skal være ute. La oss si et kvarter. En av deltagerne skal gå, og den andre skal løpe. Vei T-skjortene før start. Start samtidig, og vei T-skjortene igjen når dere er ferdige. Hvem av dere samlet mest vann, den som gikk eller den som løp?
Teorien er enkel. Alle som er ute i regnet blir truffet av dråper ovenfra. Hvis man beveger seg fremover, blir man i tillegg truffet av dråper forfra. Dere går eller løper inn i dråpene, og den som løper, kolliderer med flest dråper.
Den som løper i et kvarter, blir våtere enn den som går like lenge. Men hva om dere i stedet skal et bestemt sted?
Bytt til tørre T-skjorter, bestem dere for en distanse, og kom dere ut igjen.
På den avtalte strekningen vil både den som løper og den som går, bli truffet av like mange dråper forfra. Men den som går sakte og bruker lang tid, får flere dråper i hodet enn den som styrter av gårde og blir fort ferdig. Hvis du skal forflytte deg en kilometer, blir du mindre våt hvis du løper enn hvis du går.
Stemmer det dere observerte med den enkle teorien?
I et ideelt eksperiment burde de to forsøkspersonene være eneggede tvillinger med like T-skjorter. Om du ikke har tvillinger tilgjengelig, må du analysere feilkildene. Hvordan påvirker det resultatet at den ene personen er større enn den andre? Har løpestilen noe å si?
Hvis det blåser, så regndråpene ikke faller loddrett, blir det fort komplisert. Hvis du har vinden i ryggen, blir du til en hver tid minst våt om du holder samme hastighet som vinden, enten det innebærer å løpe eller å gå. I motvind blir du enda våtere av å bruke lang tid på en strekning. Og hva om du får vinden inn fra siden?
Hvis du er så heldig å være et sted der det regner hele sommeren, kan du gjenta eksperimentet hver dag. Blir man våtere av å løpe enn av å hinke? Hva om man står i ro? Før regnracelogg!