– Det var fascinerende å se at du kunne hogge trinn og skru i isen. Den beveger seg. Det går ras. Når isen er tykk, føyer den seg. Hvis den er armert med sand og grus, skurer og graver den i berget.
Også elver graver ut fjellet, men de har en viktig begrensning. Elvevannet kommer ikke under null.
– Is er det eneste som kan grave under havnivå. Det var isen som gjorde Sognefjorden 1303 meter dyp.
Uvisst om vi var ferdige med istiden
Inspirert av breer og fjorder dro Atle Nesje dro til Bergen for å studere, og han er nå professor ved Bjerknessenteret og Institutt for geovitenskap ved UiB.
Da han i 1985 var ferdig med hovedfag i geologi, var det særlig ett spørsmål som opptok norske breforskere. Under istiden var Skandinavia dekket av is, og i dag ligger isbreene som hvite strimer og klatter over fjell og daler. Er breene rester etter istiden?
Atle Nesje var med på å lage boreutstyr for å kunne hente opp kjerner fra sedimentene på bunnen av innsjøer. De klarte å utvikle utstyr som var lett nok til at det kunne transporteres på en scooterslede eller under et helikopter.
Slik fikk de tatt prøver fra innsjøer langt fra veier og jernbaneskinner, i fjellområder man før ikke hadde kunnet undersøke på denne måten. Det ga norske breer en ny tidsregning.
Nederst i borekjernene, i sedimenter som var avsatt de første tusenårene etter istiden, fant de breslam. Men i sedimentene over, de som var mellom 7500 og 6000 år gamle, manglet breslammet. I stedet dukket det opp planterester. Breene må ha vært borte.
– Botanikere hadde funnet rester av furu på Hardangervidda, så vi hadde en mistanke. Men først med kjerneprøvene var det mulig å bevise det.
Alle de norske breene har på et tidspunkt smeltet bort. Dagens breer er ikke levninger fra istiden, men is som vokste frem senere.
Ikke glad i varme
Da breene forsvant, var sommertemperaturen omtrent to grader høyere enn i dag. Når breene nå igjen trekker seg tilbake, ser Atle Nesje en dyster parallell i scenarioene for fremtiden.
– I vinter lå det an til å bli overskudd. Det lå 8–9 meter snø på Jostedalsbreen. Men da jeg var i Nordfjord i juni, smeltet det så raskt at vi nesten kunne se forskjell på breene fra dag til dag. Det var skremmende å se snøgrensen flytte seg oppover, mens de bare flekkene ble større og større.
Med hete junidager i minne er det ikke så rart om Atle Nesjes sommerønsker skiller seg fra de mest solglade.
– Det må ikke bli for varmt. Det er greit med 15–20 grader, men ikke 30. Og det må ikke være for mange varme dager i strekk.
Is vil han uansett ha. Den kan gjerne ha klang av fortid.
– Kroneis med jordbær. Jeg husker den tiden da den kostet en krone. Det er lenge siden. Forrige årtusen.