Interessen for pollen kom hjemme i Nederland, før hun startet studieløpet ved Universitetet i Bergen. Ved UiB og på Bjerknessenteret har Maaike Zwier fått kombinere hobbyen med forskning. Ved å analysere rester av pollen i sediment fra innsjøer på Kerguelen og Sør-Georgia, kan hun si noe om klimaet og vinden nesten 12 000 år tilbake i tid. Les publikasjonen her.
-Jeg var birøkter hjemme i Nederland. Som birøkter jobber du mye med pollen. Jeg kjente til forskjellige lokale pollenarter fra den sub-antarktiske øya fra tidligere forskning, men jeg måtte lære meg mange nye. Jeg fikk litt hjelp fra Nelson Mandela Universitetet i Sør-Afrika. Det var virkelig gøy å finne ut hvilken art det var hver gang jeg fant en ny type. Sammen klarte vi å identifisere de fleste, sier Zwier.
De sørlige vestavindene påvirker ikke bare klimaet på land, men de driver også havstrømmene rundt Antarktis og beskytter innlandsisen fra å smelte. Samtidig er Vestavindsbeltet essensielt for karbonopptaket i Sørishavet. Zwiers og medforfatterne av publikasjonen har jobbet med å rekonstruere klima i subantarktis under deglasiasjonen og holocen periode. De fokuserte spesielt på tidligere vindforhold knyttet til både vindstyrke og plasseringen av Vestavindsbeltet på den sørlige halvkule.
Zwier tok doktorgrad i september, med avhandlingen "Winds of change: A multi-proxy approach to constrain Holocene climate and wind dynamics in the sub-Antarctic" ved Institutt for biovitenskap og Bjerknessenteret.
-Vestavindsbeltet er veldig viktig for det globale klimasystemet, nedbør- og temperaturmønstre. Det beskytter Antarktis mot varme fra midtre breddegrader, og driver havsirkulasjonen og har derfor stor innvirkning på varme- og karbonutveksling mellom atmosfæren og havet. Vi ønsker å vite hvordan Vestavindsbeltet har oppført seg, med den naturlige variasjonen i systemet, slik at vi kan forstå hvordan det kan bli i fremtiden, sier Zwier.
Vindens historie
De hadde som mål å rekonstruere de vestlige vindene over holocen-perioden, som strekker seg over de siste omtrent 11 700 årene. Dette ble oppnådd ved å analysere fossile samlinger av pollen i sedimenter fra innsjøer på øyene Kerguelen og Sør-Georgia.
-Ved å se på det lokale pollenet fra øya, kunne vi si noe om de lokale klimaforholdene. Vi fant også pollen fra arter fra Sør-Afrika. Disse blåses av de sterke vindene fra Afrika hele veien til Kerguelen, over 4000 kilometer. Vi fant til og med pollen fra en art fra Sør-Amerika, som er utrolig langt unna,” sier Zwier
Fra Afrika og Sør-Amerika
De så at dersom det var varmere, så ville det være med pollen som kom fra Afrika. Dette ga ideen om at i tidlig holocen, da det var varmt, gikk tropiske luftmasser lenger sør, transporterte det afrikanske pollenet til Kerguelen, og indikerte at de vestlige vindene var posisjonert lenger sør.
Senere i holocen, rundt for 8 600 år siden, fant de et stort skifte hvor nesten alt pollen fra Afrika forsvant. Da ble de lokale artene som trives i det kalde og harde miljøet dominerende. Dette indikerte at de vestlige vindene flyttet nordover, og brakte kalde luftmasser fra Antarktis, uten afrikansk pollen, til Kerguelen.
