Av Camilla Aadland, Uni Research AS
Svein Østerhus er klar for å sette ned målestasjonen han har vært med på å utvikle. Den skal måle havstrøm, temperatur, salt og oksygen i minst ti år.
Julen ble tilbrakt om bord på det tyske forskningsskipet Polarstern, sammen med forskere fra Tyskland, Italia, Spania og Sør-Afrika.
- Det var et vellykket tokt, og selv om det var vanskelige isforhold, fikk jeg gjort mer enn jeg hadde trodd på forhånd, sier Østerhus, som er forsker i Uni Research Klima og Bjerknessenteret.
Permanent målestasjon
For et par uker siden kom han tilbake til Bergen etter å ha vært på tokt med i Weddellhavet siden 19. desember.
- Jeg har utviklet en målerigg som ikke trenger å vedlikeholdes oftere enn hvert femte år. Dermed har Uni Research fått etablert en permanent målestasjon i Antarktis, som vi skal drive i minst ti år fremover, sier Østerhus.
Stasjonen måler havstrømmen, temperatur, salt og oksygeninnhold, og drives i samarbeid med Alfred Wegener Institut i Tyskland og British Antarctic Survey.
Målingene skal etter hvert kunne si noe om i hvilken grad klimaendringene påvirker de store isbremmene i Antarktis.
- Den store isbremmen Filchner-Ronne flyter oppå havet. Det har vært antatt at den er stabil, men nye resultat fra klimamodeller viser at i løpet av de neste 50 år vil innstrømningen av varmt vann under den øke. Det vil føre til at avsmeltingen vil øke fra 20 cm til 4 meter i året. Det er enormt mye, og kan gjøre at iskappen i Vest-Antarktis siger ut i havet, noe som vil føre til at havnivået stiger, sier Østerhus.
Svein Østerhus dro til Antarktis med Polarstern. Han var eneste nordmann på toktet, som var ledet av tyske forskere. Foto: Svein Østerhus
Måling i mange år
Målingene som gjøres i Weddellhavet kan gi svar på om klimamodellen stemmer eller ikke.
Forskere i Bergen har visst at området er interessant i hundre år. På 60-tallet ble en strømmåler som kan settes ut i ishavet og måle i over ett år utviklet, Bergensmåleren. Den ble satt ut i 1968, og siden det har det vært gjort målinger av havet.
- Det er den lengste og kaldeste oseanografiske tidsserien fra Antarktis. Men problemet er at det er hull i serien, forklarer Østerhus.
Den nye riggen, som Østerhus har utviklet i samarbeid med Aanderaa, skal gi en bedre og mer konsistent tidsserie. Dataene skal høstes hvert år, men uten at riggen må tas opp av havet.
- Havstrømmen i Weddellhavet er interessant, fordi det er ett av de sentrale områdene for dypvannsdannelse. Det er her bunnvannet i alle verdenshavene kommer fra. Men da vi oppdaget at her kan det skje noe dramatisk, fikk den en utvidet betydning, sier Østerhus.
Skal bore i isen
Neste skritt er å sette ut en målestasjon i isen på isbremmen. Da skal Svein Østerhus tilbringe 5-6 uker i telt på isen, mens han borer seg 800 meter ned i isen for å sette ned riggen. Siden målestasjonen kan ha sendeutstyr på overflaten, vil dataene bli sendt avgårde, uten at forskerne må tilbake for å hente dem.
- Det blir den andre permanente Uni Research-stasjonen i Antarktis, sier Østerhus.
Han ser lyst på at det blir flere tokt til Antarktis midt på vinteren fremover.
- Når det er vinter her nord, er det sommer i Antarktis, og siden det er vintrene som sliter på helsa så er det godt å vite at når jeg er 70 så har jeg kun opplevd 50 vintre og skulle da være klar for nye 20 år i Antarktis, sier Østerhus.
Her kjører forskerne «buss» i Antarktis. Foto: Svein Østerhus
Årets tokt gikk stort sett greit.
- Vi måtte gå for full fart i flere dager for å slippe sterk storm i de beryktede Roaring Forties. Da merket vi litt bølger, men ellers var været bra, sier Østerhus.
Jul på havet
På julaften leste kapteinen juleevangeliet på tysk, mens toktlederen var julenisse og delte ut gaver. Alle hadde med seg to gaver hver, som ble delt ut til forskerkolleger og mannskapet om bord.
Men det ble selvsagt også jobbing underveis.
- Jeg måtte forberede riggene før de ble satt ut. Alle instrumentene må klargjøres, og det tar noen dager. Deretter er det en intens og spennende arbeidsøkt når riggen skal ut. Totalt ble det satt ut åtte rigger. I tillegg tok jeg opp fire rigger som UiB-forsker Elin Darelius satte ut under sjøisen utenfor Filchner isbremmen i fjor, og lastet ned dataene derfra, forteller Østerhus.
Her dukker riggen UiB-forsker Elin Darelius satte ut i fjor opp. - Det er en spennende aktivitet. Det gjelder å få riggene til å komme opp mellom isflakene og ikke under et stort isflak, sier Østerhus. Foto: Svein Østerhus
Resten av toktet var han med og hjelp sine tyske kolleger, i tillegg til at han begynte å analysere data fra riggene som har stått ute i havet og gjort målinger. Da fikk han seg en overraskelse.
- Vi fikk helt ny kunnskap om havstrømmen. Det viste seg at den går i motsatt retning av det vi har trodd. Det er første gang målinger viser dette, sier han.
- Hvilken betydning har dette funnet?
- Det lærer oss om fysikken og hva som styrer havstrømmene i området. Det er viktig når vi skal tolke våre observasjoner og modellresultat, sier Østerhus.