Det er kaldt for tiden

Av: Erik Kolstad, forsker Uni Bjerknessenteret
 
Norge og Nord-Europa er bare en liten del av verden. Samtidig som vi har en østlig, kald værtype her i Sør-Norge, er det for eksempel sønnavind og plussgrader på sørspissen av Grønland.

Allerede på 1700-tallet la misjonæren Hans Egede Saabye merke til at vintrene på Grønland og i Danmark var i motfase. Han skrev i dagboken sin at selv om alle vintrene på Grønland var harde, var de ikke identiske. Når vinteren i Danmark var hard, var det mildt på Grønland, og motsatt. Dette hadde han utledet av sin korrespondanse med folk hjemme i Danmark og Norge.

I 1811 ble det publisert en tysk studie som innhentet informasjon fra flere dagbøker fra Grønland og Tyskland, og fra dette materialet har det blitt laget en tabell over vintre som var kjennetegnet av store forskjeller mellom disse stedene. Her kan vi for eksempel se at vinteren i år 1709 var «veldig mild» på Grønland og «ekstraordinært streng» i Tyskland. Et eksempel på det motsatte forekom i år 1756, hvor vinteren var «veldig harsk og streng» på Grønland og «veldig mild» i Tyskland.

I dag kaller vi denne pendelaktige svingningen for Den nordatlantiske oscillasjon, eller NAO. Sett med norske øyne var dette værmønsteret i en kald fase gjennom 1950- og 1960-tallet. I 70-årene var det litt frem og tilbake, men fra 1980 og utover har NAO stort sett holdt seg i den varme fasen. Disse ukene har NAO ikke uventet vært i en kald fase, men dette kan snu i løpet av vinteren.

Det er altså ingen myte at vintrene var kaldere før i tiden. Det er vanskelig å se fremover i tid, men dersom vi antar at NAO svinger frem og tilbake og kan holde seg i samme fase i flere år av gangen, er det ingenting i veien for at vintrene blir kaldere i årene som kommer. Samtidig vil jeg presisere at vi ikke har noen tydelige indikasjoner på et dette kommer til å skje.

Så var det dette med den globale oppvarmingen. Vi skal huske på at det er verdens årlige gjennomsnittstemperatur som har økt med nær én grad de siste hundre årene. Om vi skulle få kalde vintre i Norge i noen år, vil ikke det ha noen merkbar innvirkning på denne trenden. Andre steder er det unormalt varmt – år 2009 var i følge NASA det varmeste året på den sørlige halvkule siden målingene tok til.

Dersom man legger sammen temperaturmålinger fra alle steder på kloden gjennom hele året, får man en økende trend i temperaturen. Den kommer ikke til å slutte selv om vi hutrer oss gjennom dagene her i nord.