Direktøren for klimakunnskap

– Jeg elsker fikseprosjekter.

Bjerknessenterets nye direktør, Kikki Kleiven, peker på en krakk hun har funnet på Finn. Den var vannskadet, men etter pussing og behandling med hennes spesialblandede beis, skinner treverket.

Er det slik hun ser på Bjerknessenteret, som et fikseprosjekt?

– Nei, Bjerknessenteret trenger ikke fiksing. Ikke luking, heller. Men jeg er glad i farger og å få ting til å gro, trives og utvikle seg på nye steder. Litt ny beis skal blandes. Det er store sko jeg skal fylle, men jeg har annerledes sko. Høyere hæler.

Den nye direktøren er maringeolog, fortidsklimaforsker, formidlingsekspert og lykkelig eier av fire mål hage. Hennes fulle navn er Kikki Helga Flesche Kleiven. På spørsmål om hva hun foretrekker å bli kalt, svarer hun kontant.

– Kikki.

I sentrum for klimakunnskap

– Bjerknessenteret skal være det nasjonale senteret for klimaforståelse, sier Kikki.

Ved senteret jobber det oseanografer, geologer, meteorologer, biologer, kjemikere, matematikere og informatikere. De forsker på fortiden, nåtiden og fremtiden. Noen er mest opptatt av lokale forhold, andre tar for seg hele kloden.

Kikki trekker frem den faglige bredden som et pluss. Klimaproblemene er altomfattende. Derfor vil hun at forskere med ulik bakgrunn også skal kjenne hverandres felt.

– Det ligger en trygghet i kunnskap, sier hun.

– Alle må bidra

At Kikki brenner for vitenskapsformidling, vet alle som har møtt henne. Det siste tiåret har hun holdt 20–30 populærvitenskapelige foredrag hvert år. Hun har arrangert debatter, initiert barneuniversitet, geofagolympiade, videreutdanning av geofaglærere og opplæring av unge klimaformidlere. I januar i år holdt hun den 200 minutter lange Aarebrotforelesningen, om klimaets historie.

I årene fremover vil hun ha med seg enda flere av klimaforskerne sine på slike aktiviteter.

– Når folk skal betale CO₂-avgift, må de vite hvorfor CO₂ er blitt et problem, sier hun. – Alle må bidra.

Hun vil at Bjerknessenterets forskere skal komme til henne med tanker og idéer, enten de selv ønsker å stå på podiet eller har meninger om hvordan både klimaforskere og andre skal få vite mer om klimaet.

Naturforskning for samfunnet

– Vi vet at havet vil stige, men ikke hvor mye. Noen ting vet vi når vil skje, andre ikke. Vi må uansett forske på konsekvensene. Bjerknessenteret skal rendyrke naturvitenskapen, men samarbeide med andre, sier Kikki.

Senterets 230 forskere deltar i språkprosjekter og kunstprosjekter og har samarbeidet med symfoniorkesteret Harmonien om en konsertserie. Jurister, økonomer og arkeologer er blitt viktige partnere.

– Vi lever ved en havstrøm som blir varmere, og det påvirker livet ved kysten og i fjordene. Bjerknes-forskere jobber både med langsiktige klimaendringer og med å kunne forutsi avvik i været det kommende året og tiåret. Dette er viktig for næringsliv, landbruk og turisme.

Bejubler internasjonalt mangfold

Forfriskende. Fornyende. Det er ord Kikki bruker om forskerlivet, der hun stadig møter nye mennesker og nye tanker. Foryngende.

– Å få se nye studenter troppe opp på realfagsbygget med «Russ 2021» på sekkene sine – jeg elsker den verdenen.

Miljøet ved Bjerknessenteret er svært internasjonalt. Bare en tredjedel av forskerne er norske. Blant postdoktorene – trinnet etter fullført doktorgrad – er 33 av 34 utenlandske statsborgere. Kikki fnyser av dem som måtte mene det er et problem.

– Det er en ære at utenlandske forskere kommer til oss. Vi trenger mangfold og diversitet, ikke bare likestilling mellom kvinner og menn, men av ulike kulturer og uttrykk.

Sine egne medarbeidere sender hun ut i verden. Ofte er det snakk om internasjonale ekspedisjoner. De skal samle inn data, men like viktig er det at de skal møte mennesker som jobber med beslektede spørsmål.

Til sjøs og til fjells

Som barn vandret Kikki mellom kummene på den marinbiologiske stasjonen på Espeland i Bergen, der moren jobbet. Hun forestilte seg at det måtte være spennende å dra til sjøs.

Da hun senere begynte å studere, falt valget først på informatikk. Men da studieveiledere lokket med et fag der man kunne gå i fjellet mens man studerte, skiftet hun retning. Det måtte bli geologi. Som hovedfagsstudent i maringeologi, fikk hun også sjansen til å legge fra land.

– Det var under et tokt i Nord-Atlanteren det gikk opp for meg at forsker var et yrke, sier Kikki.

Ombord møtte hun utenlandske forskere som inviterte henne til å komme på besøk, og hun skjønte at de faktisk mente det. Hun dro til England og Florida, og etter å ha fullført en doktorgrad, tilbrakte hun to år ved Lamont Doherty Observatory i New York.

I 2002 tok hun sin amerikanske ektemann med seg hjem til Bergen og det nystartede Bjerknessenteret. Hjem til landlige Espeland i Fana, sør for byen.

Roser og Rammstein

Sammen med mannen og sønnen bor Kikki nå i sine grandtanters gamle hus. Hun vokste opp i nabohuset og var et opplagt valg når tantene trengte en gartnerassistent. I spisestuen der hun sitter, er hun bare noen meter unna grønne plener og ryddige blomsterbed.

– Historiske roser, sier hun og ser drømmende ut gjennom vinduet.

I hagen har hun samlet mer enn sytti ulike sorter.

Blid. Engasjert. Energisk. Slik tror Kikki folk oppfatter henne. Men hun understreker at hun også trenger stille egentid, i fjellet, i oldefarens gamle snekkerverksted i kjelleren eller med en bok. Den kan gjerne handle om engelske kongerekker eller om norske bosettere på Grønland.

Når hun skal på scenen for å holde foredrag med flere hundre tilhørere, setter Kikki først på seg hodetelefoner. Ti minutter er alt hun trenger, men det må være tungrock. Helst Iron Maiden eller Rammstein.

– Ikke for å komme opp. For å komme ned.