Omtrent ti kilometer over hodene våre raser vestavinden av gårde i stor hastighet, som en flytende elv av luft. Farten kan komme opp i 400 km/t. Vi kaller det en jetstrøm og slike raske, konsentrerte luftstrømmer finnes over omtrent ti km over havnivå i de (ekstratropiske) regionene både på den nordlige og den sørlige halvkule. Disse strømmene påvirker været, derfor er det viktig å forstå hva som kontrollerer hvor sterke de er og hvilken bane de tar.
Derfor er det viktig å forstå hva som kontrollerer hvor sterke de er og hvilken bane de tar. Teoretisk sett kan to ulike prosesser gi opphav til jetstrømmer: oppvarming i tropene og stormaktivitet i vår egen del av verden. Hvor stor betydning hver av disse prosessene har i virkeligheten, er ikke kjent.
"Aerial Superhighway" Animasjon fra NASA/ Goddard Space Flight Centre
Skyer langs en jetstrøm over Nord-Amerika.
Kobler teori og virkelighet
Den nye studien utført av forskere ved Bjerknessenteret skaper en klarere kobling mellom teori og virkelighet ved å se på hvordan variasjon i hver av disse prosessene påvirker jetstrømmene. Variasjoner i stormaktivitet skaper endringer i jetstrømmene i nordlig og sørlig retning, dette viser seg å være avgjørende for jetstrømmene både over Atlanterhavet og Stillehavet. Samtidig har graden av oppvarming i tropene stor betydning for styrken i jetstrømmene. For jetstrømmene over Stillehavet er graden av oppvarming like avgjørende som stormaktiviteten.
Studien gir en lettforståelig beskrivelse av hvordan jetstrømmene i atmosfæren varierer avhengig av andre forhold. Denne typen forståelse av sammenhengene i atmosfæren gjør det lettere å vurdere hvordan jetstrømmene vil påvirkes av klimaendringer som global oppvarming.
Kjennskap til posisjon og styrke av jetstrømmer har lenge blitt utnyttet av luftfarten. Ved å haike med strømmene kan man spare både flytid og drivstoff. Foto: Wikimedia Commons
Referanse:
Thermally driven and eddy-driven jet variability in reanalysis
Camille Li and Justin J. Wettstein, (2012) Journal of Climate, Vol. 25, No. 5, pp. 1587-1596. http://dx.doi.org/10.1175/JCLI-D-11-00145.1