Resultatene fra denne studien ble for kort tid siden presentert i Journal of Glaciology av Trond Laumann og Atle Nesje. Forskerne benyttet en flytelinjemodell koplet til en massebalansemodell med meteorologiske data fra Bergen for å simulere fremtidige frontendringer til Briksdalsbreen under forskjellige klimascenarier. Briksdalsbreen er en vestlig utløper fra Jostedalsbreen.
Frontens variasjoner i forhold til endringer i massebalansen
Modellen ble brukt til å beregne frontens tidsforsinkelse i forhold til en hurtig og kortvarig endring i massebalansen. Modellen gir en reaksjonstid (tidsforsinkelse) på 4-5, i nær overensstemmelse med tidligere studier. Briksdalsbreens responstid (tiden det tar for brefronten å komme i likevekt med klimaet) ble beregnet ved å kjøre modellen i 200 år med forskjellige verdier for massebalansen. For massebalanseverdier på +0,3 og +0,6 m vannekvivalenter gav modellen responstider på henholdsvis 52 og 60 år.
Fremtidig tilbaketrekning av brefronten
Forfatterne kjørte modellen fra 1963 til 2007 med målte massebalansedata fra Nigardsbreen, og fra 2007 til 2085 med beregnet massebalanse basert på 12 forskjellige klimascenarier. Modellen viser altså at brefronten kan trekke seg opp den bratte dalsiden fra Briksdalsbrevatnet, med en total tilbaketrekning på 2,5-5 km innen 2085. Det spektakulære brefallet, som i dag er en av de største turistattraksjonene i Vest-Norge, kan dermed forsvinne og breen kan smelte vertikalt ned oppe på Jostedalsbreplatået.