Klimasystemet er komplekst, og det er mange spørsmål det er stor usikkerhet omkring. Skydannelse og parametrisering av skyer i klimamodellene er en av de større usikkerhetene. Forskning omkring grunnleggende spørsmål rundt skyers virkning på klimaet er det selvsagt viktig å fokusere på.
Hypotesen om at variasjoner i kosmisk stråling bidrar til skydannelse av et omfang som skaper klimaendringer, er omdiskutert. Dette gjelder 1) grunnleggende mekanismer som ikke er avklart, 2) om mekanismene kan bli avklart eksperimentelt, og om virkningen i så fall er av rett størrelse til at det får klimakonsekvenser, og 3) om det er empirisk belegg for at endringer i kosmisk stråling har ført til klimaendringer i fortiden. Mangel på entydig empirisk belegg har gjort mange klimaforskere skeptisk til om det er en sammenheng. Dette gjelder både sammenlikning mellom målt kosmisk stråling og observerte klimaendringer, og om det finnes belegg fra fortidens klimaendringer for slike sammenhenger. Min personlige vurdering er at det i film og andre mediepresentasjoner, og i populærforedrag om hypotesen om kosmisk stråling og klima, ofte tas for lett på det empiriske grunnlaget. Det er ofte tendenser til å velge et ensidig utvalg av eksempler der negative resultater ikke vektlegges. Den vitenskapelige vurderingen må selvsagt basere seg på et helhetlig syn der både data som støtter, og data som ikke støtter hypotesen, må vurderes (deriblant manglende konsistent sammenheng mellom klimaendringer og store endringer i jordens magnetfelt med følgende økning i kosmisk stråling registrert i iskjerner).
Ikke neglisjert av FNs klimapanel
Brekke skriver at denne faktoren er neglisjert av FNs klimapanel (IPCC), noe som ikke er rett. I IPCC sin siste rapport fra 2007 omtales spørsmålet sammen med andre mulige indirekte effekter av solvariasjon over to sider (IPCC WG1 s. 192–193). Avsnittet refererer til litteraturen om emnet og diskusjonen rundt det på en balansert måte.
Så lenge dette bare er en hypotese der den grunnleggende fysikken ikke er avklart eksperimentelt og empirisk, er det også umulig å innbake denne faktoren i klimamodellene. Brekkes referering av kritikk mot klimamodellene blir derfor feilslått.
«Det er ofte tendenser til å velge et ensidig utvalg av eksempler der negative resultater ikke vektlegges.»
For Bjerknessenterets del har vi ikke prioritert forskning på dette feltet, ikke bare fordi vi så langt ikke ser resultatene som overbevisende nok, men først og fremst fordi dette ikke er et område der vi har tung kompetanse. Vi velger derfor å prioritere vår forskning på andre viktige usikkerheter i vår forståelse av klimasystemet, der vi kan levere essensielle bidrag. At andre forskningsgrupper prioriterer å forske på kosmisk stråling, er både forståelig og forsvarlig. I Forskningsrådets program NORKLIMA er usikkerheter mht. skyer poengtert som et viktig område, men det har meg bekjent ikke vært innsendt noen prosjektforslag på temaet kosmisk stråling og skydannelse til evaluering i programmet.