Av Lea Svendsen, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret, publisert i Energi og Klima.
September 2020: La Niña er her, men vi får se om hun blir. Hvis hun blir, kommer hun til å vokse i løpet av høsten og være på sitt største rundt nyttår. Om hun vokser seg veldig stor, kan hennes tilstedeværelse sette global oppvarming på en pause.
Hvem er La Niña? La Niña er søsteren til den kanskje bedre kjente broren El Niño. Begge er høst- og vinterfenomen i det tropiske Stillehavet, og begge påvirker klimaet over hele jorden. Men de har motsatte utfall.
El Niño er et fenomen som kjennetegnes ved at det tropiske Stillehavet er mye varmere enn normalt. Dette skjer om høsten og vinteren, men ikke hvert år. Temperaturen på havoverflaten langs ekvator i Stillehavet øker med flere grader, og passatvindene som blåser fra øst til vest svekkes. Vi sier at El Niño er her når temperaturen på havoverflaten sentralt i Stillehavet er mer enn en halv grad varmere enn gjennomsnittlig.
Når La Niña er her, skjer det motsatte. Utover denne høsten har passatvindene over Stillehavet blitt sterkere. Vindene dytter det varme vannet på overflaten mot vest og drar kaldt vann fra dypet opp i øst. Havoverflaten sentralt i Stillehavet kan bli flere grader kaldere enn gjennomsnittlig.
La Niña er her, men blir hun frem til nyttår?
La Niña er her nå – temperaturen sentralt i Stillehavet er mer enn en halv grad kaldere enn gjennomsnittlig. I tillegg ser vi at passatvindene langs ekvator har blitt sterkere i løpet av den siste måneden.
La Niña er ikke regelmessig. Hun kommer og går med noen få års mellomrom. Noen ganger blir hun i et par år, andre ganger så stikker hun igjen etter bare et par måneder. Hun kan komme på besøk to år på rad, og noen ganger dukker hun ikke opp igjen på syv år. Innimellom kan broren El Niño komme på besøk.
Samtidig med endringene i vindstyrken og temperaturen i Stillehavet, flytter bevegelsene i atmosfæren seg når La Niña er på besøk. Regn som pleier å falle over Stillehavet flytter seg litt lenger vest. Det tropiske Stillehavet virker veldig langt unna oss i Norge, men disse endringene i temperatur, vind og regn påvirker klimaet over hele kloden.
La Niña øker sjansen for tropiske stormer i Atlanterhavet
En hver La Niña-hendelse utvikler seg litt forskjellig og påvirker globalt klima på sin egen måte. Likevel vil en La Niña øke sjansen betraktelig for visse mønstre i regn og temperatur over store områder over alle verdensdeler, til og med Europa. For det første forventes det nå at det vil regne mer i både Indonesia og Venezuela denne vinteren.
En La Niña i Stillehavet kan også øke antall tropiske stormer og orkaner i Atlanterhavet. La Niña reduserer forskjellen i styrke og retning på vindene ved bakken og høyere oppe i atmosfæren over Atlanterhavet. Under slike omstendigheter har tropiske stormer gode muligheter til å vokse seg store. Vi har sett indikasjoner på dette allerede i høst. Det har vært så mange stormer i Atlanterhavet i orkansesongen i 2020 at alle de 21 navnene på årets liste som følger det engelske alfabetet utviklet av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) er brukt opp. Meteorologene har måttet gå over til greske bokstaver.
I tillegg var det total fem tropiske stormer å se samtidig i Atlanterhavet den 15. september. Bare en gang tidligere har man sett så mange stormer på en gang i Atlanterhavet.
Rekorden i tropiske stormer i Atlanterhavet har trolig sammenheng med den totale globale oppvarmingen siden varmere vann gir gode vekstvilkår for tropiske stormer. Et besøk av La Niña øker også sannsynligheten for flere slike tropiske stormer i løpet av høsten.
Flere tropiske stormer i Atlanterhavet gir mye regn, stormflo og ødeleggende sterke vinder langs kysten av landene som grenser til Atlanterhavet, slik som Florida og New Orleans i USA og i Karibia. Ofte får vi her i Norge restene av disse orkanene i form av mye regn og vind. For eksempel så vi restene av den tropiske stormen «Sally» i Nord-Norge denne uken med store oversvømmelser, jordskred og innstilte ferger.
En varslet La Niña
Vi kan se påvirkningen av store La Niña og El Niño-hendelser i den globale gjennomsnittstemperaturen. De siste hundre årene har temperaturen på jorden økt som følge av våre drivhusgassutslipp. Likevel er ikke hvert år nødvendigvis varmere enn det forrige. Ser vi på de årene som skiller seg ut som spesielt kalde sammenlignet med året før og etter, samsvarer de ofte med La Niña-år. Konsekvensene av en stor La Niña er at den globale temperaturen øker mindre enn forventet. En La Niña som vokser seg stor i løpet av høsten kan redusere den globale oppvarmingen i år og neste år.
Vi som jobber med sesongvarsling har sett at de fleste varsler bare en liten La Niña i vinter. Dette sier også den norske klimaprediksjonsmodellen. Sesongvarsler er som værvarsler, men for perioder lengre enn et par uker. Disse fungerer godt i tropiske strøk nettopp på grunn av at El Niño og La Niña bruker flere måneder på å vokse seg store. La Niña, som vi ser antydninger til i Stillehavet allerede nå, vil vokse i løpet av høsten. Men siden vi bare forventer en liten La Niña vil det trolig ikke få merkbar innvirkning på den globale oppvarmingen i år.