Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Når varmt vann fra Atlanterhavet strømmer nordover i Norskehavet, avkjøles det av den kalde luften. Spesielt stort er varmetapet i Lofotenbassenget, som ligger utenfor den norske kontinentalskråningen vest for Lofoten. Ill.: Joshua Stevens, NASA.

Varmetap i Lofotenbassenget

Johannes Sandanger Dugstad disputerer 5. november for ph.d.-graden med avhandlingen "Water mass exchange, pathways and the mesoscale eddy field in the Lofoten Basin of the Norwegian Sea".

Body
Johannes Dugstad
Johannes Sandanger Dugstad. Foto: Eivind Thorvaldsen

Havsirkulasjonen i Atlanterhavet strekker seg helt nord til De nordiske hav og videre mot Arktis. I den østlige delen av De nordiske hav beveger Den norske atlanterhavsstrømmen (NAS) seg nordover langs den norske kontinentalskråningen og bringer varmt atlantisk vann mot Arktis.

Kalde temperaturer i atmosfæren avkjøler det atlantiske vannet og gir varmetap. Dette varmetapet er særlig stort i Lofotenbassenget, et havområde utenfor den norske kontinentalskråningen ca. 200 km vest for Lofoten. Vannmassene fra NAS spres inn i bassenget, blir avkjølt der over lengre tid og endrer sine egenskaper. Når vannmassene fortsetter nordover kan de påvirke smelting og frysing av is i Arktis og dermed den globale havsirkulasjonen og klimaet. Varmetapet i Lofotenbassenget og NAS er også viktig for det varme klimaet i Norge.

Dugstad har studert varmetapet i Lofotenbassenget og årsakene til dette ved å analysere Lagrangske observasjoner og simuleringer, og Euleriske havmodeller. Han har studert varmetransport av atlantisk vann inn i bassenget og identifisert hvor dette vannet kommer fra. Videre har han studert hvordan temperatur og tetthet til vannmasser i Lofotenbassenget endres med tiden.

Dugstad har vist at varmetransporten inn i Lofotenbassenget er den største i De nordiske hav. Et sentralt funn er at atlantisk vann brer seg inn i Lofotenbassenget fra sør på overflaten, mens det i dypet i større grad beveger seg inn i bassenget fra øst etter å ha fulgt NAS langs den norske kontinentalskråningen.

Ved å studere virvlingsaktiviteten langs strømmen, viser Dugstad at denne er svært høy utenfor Lofotenøyene. Utvekslingen av vann fra NAS med Lofotenbassenget i dypet er derfor mye relatert til virvler som rives løs fra NAS og inn i bassenget. Dugstad estimerer at 30-50% av vannmassene som kommer sørfra utveksles med Lofotenbassenget. Grunnet store varmetap er det sannsynlig at disse vannmassene har mindre påvirkning på is-smeltingen i Arktis enn vannmassene som beveger seg med NAS.

Tid og sted for disputas

Tid: 5. november 2020 kl. 15.00–17.00

Sted: Digitalt
https://uib.zoom.us/j/63277353151?pwd=Nlk2eHA3YU1JclVldTdYdndPNDFpZz09

Personalia

Johannes Sandanger Dugstad (f. 1989) er oppvokst i Nittedal. I 2014 fullførte han mastergraden i tidevannsenergi på Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen. Siden 2016 har han vært ansatt som universitetsstipendiat på Geofysisk institutt. Han har også vært tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning. Veiledere har vært Ilker Fer (Universitetet i Bergen), Pål Erik Isachsen (Universitetet i Oslo) og Inga Monika Koszalka (Universitetet i Stockholm).