Ferske tall fra Norsk medborgerpanel viser at nordmenns holdninger til plast som et miljøproblem har endret seg dramatisk fra 2015 til 2018.
I januar 2017 strandet en gåsenebbhval ved Sotra. Hvalen var syk, avmagret med magen full av plast. Plasthvalen ble et begrep, en utstilling og en vekker for folk rundt hvordan plast direkte påvirker dyr i havet.
Plasthvalen ble en stor sak nasjonalt og internasjonalt. Hvordan denne enkelthendelsen har påvirket nordmenns holdninger viser tallene fra Medborgerpanelet tydelig:
2015: 28 av 1109 svar nevner plast som et miljøproblem
2018: 1151 av 2570 svar nevner plast som et miljøproblem. Omtrent 500 av disse nevner også hav.
Dette tilsvarer en økning fra 2,5 prosent i 2015 til 45 prosent i 2018
– Respondentene ble bedt om å skrive inn hvilke ord de forbinder med ordet «miljøproblemer» og «plast» ble altså ikke nevnt i selve spørsmålet, sier Endre Tvinnereim, seniorforsker i Norce.
Han la fram de ferske tallene fra medborgerpanelets siste holdningsundersøkelse under Bjerknessenterets morgensamtale ” Vi tar tempen på klima-Norge” under Arendalsuka i år.
– Er årets ekstremt tørre sommer en uutnyttet plasthvalsituasjon for klimapolitikere?
Det spør Frøy Gudbrandsen om, da hun møtte forsker Endre Tvinnereim, statssekretær Atle Hamar i klima- og miljødepartementet til samtale med Bjerknessetnerets direktør Tore Furevik. Hør diskusjonen rundt klimapolitikk, enkelthendelser, holdninger og utslippskutt her:
Selv om enkelthendelser i seg selv vanskelig kan knyttes direkte til klimaendringer, fører klimaendringene systematisk til mer ekstremvær, sier Tore Furevik, direktør ved Bjerknessentret i samtalen.
En styrt elbilpolitikk
Samtidig som årets tørre sommer bidrar til å øke folks bevissthet om klima og utfordringene vi står overfor, fører slike enkelthendelser også til at det kan være enklere å få politisk gjennomslag, mener Atle Hamar, statssekretær for klima- og miljøminister Ola Elvestuen.
Men i tillegg til enkelthendelser som kan løfte blikket og endre fokus, viser han også til hvordan økonomiske virkemiddel som gjør at det lønner seg å endre vaner. Hamar peker spesielt på elbilpolitikken som en suksessfaktor.
I Norsk medborgerpanels nye undersøkelsesrunde, ser man også at både miljø og økonomi blir oppgitt som årsak til kjøp av elbil. Samtidig viser også undersøkelsen at nordmenns holdninger ikke helt er på linje med Stortingets flertall om å utfase bensin- og dieseldrevne biler fra 2025.
Motstanden mot utfasing av bensin- og dieseldrevne biler ligger på noe over 60 prosent i de tre rundene der spørsmålet er stilt.
Samtidig viser det seg også at det er blant dem som i dag ikke har en ladbar bil, at motstanden er størst. Blant de som eier en elbil, ser man at både miljø og økonomi sammen blir oppgitt som årsak til at de valgte en ladbar bil.
To tredeler mener klimaendringene er menneskeskapt
Siden Endre Tvinnereim og kollegaene i Norsk Medborgerpanel begynte å undersøke nordmenns holdninger til klima i 2013, har noen holdninger vært svært stabile.
I spørsmålet om klimaendringer er menneskeskapt, ligger nordmenns holdninger fascinerende stabilt, etter Tvinnereim sitt syn.
Om lag to tredeler av det norske folk mener klimaendringene er menneskeskapt i stor grad, mens vel en fjerdedel mener klimaendringene er først og fremst naturlige. Det er også svært få som mener klimaendringer ikke forekommer eller ikke har en mening om dette.
I andre mer politiske saker er kan Medborgerpanelet spore begevelser blant folk. Et av disse spørsmålene er folk sine holdninger til oljeutvinning eller vern av Lofoten og Vesterålen.
– Våren 2017 var det en markant økning til 57-58 prosent som ønsker vern av Lofoten og Vesterålen, noe som har ligget stabilt siden. Andelen av de som ønsker å utvinne området har falt, samtidig med at midtkategorien ”verken/eller” har økt tilsvarende, sier Endre Tvinnereim.
