For hver meter du flytter deg oppover fra havnivå, må eggene koke lenger. Grunnen er at det kokende vannet blir kaldere.
Enten du er på fjellet, ved sjøen eller i byen kan du sette en kasserolle med vann på platen og se hva som skjer. Ganske snart vil du se små luftbobler som stiger. Etter hvert som vannet blir varmere, stiger trykket i luftboblene.
Når vannet når kokepunktet, vil du både se og høre en endring. Store bobler velter opp ved overflaten og sprekker. Vannet er blitt så varmt at trykket inne i boblene er blitt like stort som trykket i luften utenfor. Hvis du befinner deg på fjellet, er lufttrykket lavere enn hvis du er ved sjøen. Dermed har vannet begynt å koke ved en lavere temperatur enn det ville gjort ved havnivå.
Derfor må egget koke lenger.
Sunil Kumar Pariyar kan bekrefte at matlaging i høyden kan ta tid. Han er doktorgradsstipendiat ved Bjerknessenteret og Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen og kommer fra Kathmandu i Nepal. Kathmandu ligger bare 1400 meter over havet, men før han flyttet til Bergen drev han også med feltarbeid i høyfjellet.
En gang i halvåret tilbrakte Sunil og kollegene tre uker ved en isbre 6000 meter over havet. De målte isens tykkelse, hvor mye breen smeltet og hvor mye regn og snø som falt på den.
– Jeg prøvde aldri å koke egg oppe i fjellene, sier Sunil.
– Men en kokk som var med oss sa det kunne ta dobbelt så lang tid å lage mat.
Vannets koketemperatur synker omtrent én grad per 150 meter du går oppover i landskapet. Hvor lenge må du koke egget ditt for å få det akkurat slik du vil ha det? Prøv deg frem!