Den atmosfæriske bølgeguden har forbarmet seg over oss vestlendinger. Akkurat med månedsskiftet endret bølgemønsteret seg nok til at Vestlandet havnet på den fordelaktige siden av brytende Rossbybølger.
Med det tok det endelause augustregnet endelig slutt, og vi kan glede oss over både nye regnrekorder og den andre helgen på rad med sensommer. Finnes det en mer bergensk win-win situasjon?
Samtidig vil sikkert flere ha lagt merke til at det fortsatt er ganske mye fuktighet i luften. Kanskje du har lagt merke til at fjellene knapt er synlige, på litt avstand. Eller at det ikke trengs mange steg opp bakken før småsvetten kommer på morgenkvisten, selv om det ikke er spesielt varmt.
Den mørkeblå fargen i kartet over, viser at hver eneste kvadratmeter over oss faktisk inneholder rundt 40 liter med vann! Det er faktisk mer vann i atmosfæren enn vi hadde gjennom mer-eller-mindre hele august, og ganske mye for oss på 60 grader nord.
Hvorfor holder atmosfæren tett nå, mens august ble et eneste langt regnskyll?
Kort sagt, det er to ingredienser for regn, fuktighet er bare den ene av dem. Den andre er mekanismen som løfter den fuktige luften. Luft som løftes kjølner på grunn av det minskende trykket, og først når luften har kjølnet nok til at vanndampen kondenserer, kan det bli regn.
Hva løfter luft? For oss på Vestlandet er det to som er klart viktigst. I varm- og kaldfronter er det enten en varm luftmasse som sklir opp på en kjøligere en, eller en kjølig luftmasse som trenger seg under en varmere en. I begge tilfeller løftes den varmere luften opp og danner det regnet som vi er så vant med rundt lavtrykksystemene.
Den andre mekanismen ligger i den vestnorske naturen: Hvis luften ikke klarer å komme seg rundt fjellene, må den løftes over, og også da blir det gjerne regn selv uten lavtrykk.
Ingen av de to mekanismene slår inn denne helgen: Lavtrykksystemene er i trygg avstand (en nord for Island, en i Biscayabukten). Og, som pilene på kartet viser, transporteres vanndampen enten langs vestkysten, eller til og med litt bort fra kysten. Når det gjelder transport av vanndamp må vi altså nyte de sporadiske episodene der pilene ikke peker vår vei.