Både i Arktis og Antarktis dannes sørpe når åpent sjøvann begynner å fryse. Denne sørpen er en blanding av løse krystaller som kalles sarr, og sjøvann. Den første isen som fryser om høsten, eller den som fryser i åpne råker om vinteren, er stort sett sørpe. Denne sørpen gjør at is kan fryse uten at avkjølingen av havet bremses opp, og det dannes derfor mye mer is.
I en nylig publisert artikkel i Annals of Glaciology sammenlikner Bjerknesforsker Lars H. Smedsrud først målingene som finnes av sørpe-tjukkelse med eksisterende beskrivelser av sørpen. Disse viser seg å være for enkle, og tildels feil i forhold til nye målinger fra Storfjorden på Svalbard. Smedsrud viser at det er nødvendig å bruke strømhastigheter under sørpen, i tillegg til vind hastigheter, for å beregne sørpe-tjukkelsen tilfredsstillende. Han har funnet en sammenheng mellom kreftene som dytter sørpen sammen (vind og strøm) og motstanden mot sammenpressing i selve sørpen. Denne forutsier at sørpen øker i tjukkelse mot en is-kant som ikke beveger seg, på en ikke-lineær måte. En typisk vindhastighet på 10 m/s gjør at sørpen blir omtrent 0.3 m tjukk. Er det i tillegg en tidevannsstrøm på 0.5 m/s blir sørpelaget hele 0.8 m tjukt.
 |
| Et flere kilomenter langt lag av sørpe observert i det nordlige Barentshavet (foto. Lars H. Smedsrud, BCCR). |
Den gode hjelper
Sommerisdekket har som kjent blitt betraktelig mindre de siste årene og etterlater seg mer åpnet hav. Når dette fryser igjen om høsten og utvover vinteren dannes et tjukt sørpelag, som kan pakkes tett sammen. I fremtiden er det forventet enda mer åpent hav i Arktis og større sesongsvingninger. Desto viktigere blir det å skjønne hvordan sørpen øker potensialet til å danne nytt isdekket særlig i oktober, november og desember.
Sørpen gjør at avkjølingen av havet kan foregå mye lenger. Konsekvensen kan bli at sørpen hjelper til å opprettholde isdekket lenger og dermed forsinker overgangen til et isfritt Arktis sommertid. Neste skritt for forskerne blir å få sørpe inn i klimamodellene, for å gjøre dem mer realistiske.