Av tolv prosjekt som ble innvilget i årets runde av KLIMAFORSK, fikk fem prosjekt ledet av Bjerknesforskere på UiB og Uni Research tilslag. I tillegg er bjerknesforskere fra Uni Research med på syv av de innvilgede prosjektene. Se hele listen over tildelte prosjekt hos Forskningsrådet.
Klimaservice
To av prosjektene er til samarbeidet i Norsk Klimaservicesenter, der Stefan Sobolowski leder det ene: I prosjektet "Relevant, reliable and robust local-scale climate projections for Norway” skal forskerne utvikle og implementere innovative, integrerte måter å utarbeide pålitelige lokal-skala klimaprojeksjoner for kommuner og sluttbrukere/beslutningstakere i Norge. En viktig del av arbeidet går til å forstå sluttbrukerne og deres behov for informasjon, det vil si offentlige organisasjoner og forvaltning, sammen med organisasjoner innen landbruk, transport, bygg og infrastruktur, havbruk, fiske og energibransjen. Forskningsprosjektet innebærer et samarbeid med sluttbrukere og beslutningstakere om å utarbeide klimakunnskap, tilrettelegge klimainformasjon som er skreddersydd til deres behov.
– Spesifikt skal vi utvikle nye metoder slik at vi kan oppnå robust temperatur- og nedbørstatistikk på lokal skala, i nært samarbeid med prosjektets “stakeholders”, sier Stefan Sobolowski, forsker i Uni Resarch og Bjerknessenteret.
Gruppen hans er også med på prosjektet “Post-processing Climate Projection Output for Key Users in Norway” som går inn i folden til Norsk klimaservicesenter. Dette er ledet av Inger Bauer-Hanssen ved Meteorologisk institutt.
Fra Ural til tropene
Tre bjerknesforskere og professorer på Institutt for geovitenskap har fått tilslag på sine prosjekt:
- John-Inge Svendsen skal i sitt prosjekt ta tak i klimahistorien langs den arktiske kysten i Eurasia. Nye sedimentkjerner fra de polare Uralfjellene inngår i prosjektet, der forskerne skal studere vekst og tilbaketrekking av alpine breer, avrennong og formasjon av innsjøer og se dette i forbindelse med klimatiske hendelser.
- Atle Nesje skal undersøke framtidens utvikling av norske breer og hydrologiske konsekvenser. I dette prosjektet skal de involverte forskerne etablere en atmosfære-isbre-hydrologi-modell, med utgangspunkt i situasjonen for Hardangerjøkulen.
- Ulysses Ninnemann har fått innvilget prosjektet “Terskler for destabilisering av den termohaline sirkulasjon og havets karbonsyklus i en varmere verden”. Ved hjelp av sedimentkjerner fra Nord-Atlanteren skal Ninnemann undersøke tre spørsmål om variasjon i havsirkulasjonen i Nord-Atlanteren i tidligere varmeperioder, om sammenhengen mellom klimaet og forstyrrelser i karbonsyklusen, og om dynamikken som driver endringene i den kjemiske sirkulasjonen i dyphavene.
Også Camille Li, førsteamanuensis ved Geofysisk institutt og Bjerknessenteret har fått innvilget sin søknad til KLIMAFORSK. I prosjektet “Dynamics of Arctic-Midlatitude Teleconnections: mechanisms, robustness and tropical modulation” skal forskerne undersøke sammenhenger mellom det raskt skiftende klimaet i Arktis og endringer i luftsirskulasjonen ved midlere breddegrader, det vil si rundt Europa – Nord-Amerika. Det er i dag mange teorier rundt disse sammenhengene, der mange peker på den sterke oppvarmingen i Arktis som en årsak. I motsetning skal dette prosjektet undersøke hvilken rolle variasjoner i stratosfæren og i tropene har for klima på midlere breddegrader.
Permafrost i klimamodeller
Tidlig i desember ble det kjent at Hanna Lee, forsker ved Uni Research og Bjerknessenteret får midler fra FRINATEK til prosjektet ‘Advancing permafrost carbon climate feedback – improvements and evaluations of the Norwegian Earth System Model with observations (FEEDBACK)”. I dette prosjektet skal forskerne undersøke smeltende permafrost og dynamikk rundt metan og karbondioksid. Formålet er å evaluere og forbedre måten karbondioksid og metan er representert i den norske klimamodellen NorESM. Smeltende permafrost er ansett som en stor potensiell utslippskilde for metan og karbondioksid, men prosessene for å simulere permafrost i klimamodellene er relativt nyere dato og er ikke i stor grad evaluert i forhold til prosessene. Prosjektet er på tre år og har et budsjett på syv millioner kroner.
Ilker Fer og Joachim Reuder, begge professorer ved Geofysisk institutt og Bjerknessenteret har fått tilslag på sine prosjekt.
Det fireårige prosjektet “Watermass transformation processes and vortex dynamics in the Lofoten Basin of the Norwegian Sea (ProVolo)” ledet av Fer, tar sikte på å observere, forstå og kvantifisere de fundamentale prosessene som danner den oseanografiske strukturen i Lofotenbassenget. I prosjektet kombineres teori, numerisk modellering og et ambisiøst observasjonsprogram. Prosjektet er finansiert med 9 millioner kroner fra Forskningsrådet.
Joachim Reuder leder prosjektet “Innovative Strategies for Observation in the Arctic Atmospheric Boundary Layer”.