En ny studie gjort av Havforskningsinstituttet, Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning viser en betydelig oppvarming av det nordvestlige Barentshavet de siste tiårene. Temperaturen i det dyptliggende atlanterhavsvannet økte raskt på slutten av 1990-tallet.
Årsaken var blant annet den generelle temperaturøkningen i atlanterhavsvannet i det nordlige Atlanterhavet. I tillegg har et regionalt vindmønster indirekte styrka en varm, dyp havstrøm som kommer inn i Barentshavet fra nord.
 |
| En varm dyp havstrøm kommer inn i Barentshavet fra nord. Strømmen er en gren av Den arktiske atlanterhavsstrømmen. Grenen kommer inn i Barentshavet under isdekket og det kalde og ferske øvre vannlaget (vist i blått). © 2012 Sigrid Lind |
Beskytter isdekket
Den varme, dype havstrømmen kommer inn i Barentshavet fra Polhavet. Den strømmer inn i Barentshavet under et kaldere og ferskere vannlag som ligger i de øverste ett hundre meterne av det nordlige Barentshavet. Havstrømmen er en gren av Den arktiske atlanterhavsstrømmen som bringer varmt atlanterhavsvann inn under det kalde overflatevannet i Polhavet. Grenen kommer inn i Barentshavet øst for Svalbard, mellom Svalbard og Franz Josefs Land, og bringer varmt atlanterhavsvann langt inn i Barentshavet.
På sin ferd i det nordlige Barentshavet blandes atlanterhavsvannet gradvis med det kalde vannet over, slik at det kalde vannlaget varmes opp fra undersiden. Det kalde vannlaget beskytter isdekket på overflata mot det varme atlanterhavsvannet under. Og enda viktigere: det kalde vannlaget beskytter også isdekket mot det enorme varmereservoaret som det enda varmere atlanterhavsvannet sør for iskanten utgjør.
Vinden påvirker
Studien argumenterer for at østlig vind ved sokkelskråningen nord i Barentshavet vil løfte Den arktiske atlanterhavsstrømmen oppover i vannsøyla. Et slikt løft vil føre til at mer varmt atlanterhavsvann kommer inn i Barentshavet fra nord. Studien viser også at det var mer østlig vind og dermed mer innstrømning av varmt atlanterhavsvann på slutten av 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet. Den østlige vinden var en del av et større og uvanlig vindmønster som regjerte i Arktis i den samme perioden. Dette er den første forskningsartikkelen som kobler regional vind med utvekslingen av atlanterhavsvann på sokkelen nord i Barentshavet.
Store ringvirkninger
Det kalde vannlaget i det nordlige Barentshavet danner en front mot varmere og tyngre vann lenger sør i Barentshavet (Polarfronten). Polarfronten hindrer det varme vannet lenger sør fra å strømme nordover. Dersom det varme vannet hadde krysset Polarfronten, ville dette ført til at isdekket ikke kunne ha lagt seg om vinteren. Det kalde vannet beskytter dermed isdekket i Barentshavet.
Det varme atlanterhavsvannet som kommer inn i Barentshavet fra nord kan komme til å true isdekket. Dette fordi atlanterhavsvannet ikke bare er varmt; det er også veldig salt. Mer atlanterhavsvann inn fra nord vil føre til at det kalde vannlaget over blir saltere og dermed tyngre. Dette vil svekke Polarfronten; det varme vannet i sør vil presse seg på; og isdekket vil bli redusert. En kraftig reduksjon i isdekket vil gi store ringvirkninger for økosystemet, fiskeriforvaltning, petroleumsvirksomhet og skipsfart i Barentshavet.
Referanse:
Sigrid Lind and Randi B. Ingvaldsen (2012): Variability and impacts of Atlantic Water entering the Barents Sea from the north. Deep-Sea Research Part I 62 70–8 8.