Først publisert i 25 KLIMA 4-2007
I Klima 3-2007 kritiserer Arne Instanes vår framskriving
av havnivå langs norskekysten, se Cicerone 2-2007. Instanes
konkluderer med at vår framskriving er altfor høy, og bygger
sin argumentasjon utelukkende på henvisning til tabell 3 i
Summary for Policymakers fra siste rapport fra FNs klimapanel
(heretter omtalt tabell 3).
Leser en klimapanelets gjennomgang av observert og
framtidig havstigning og tilhørende litteratur, finner en
følgende:
- Havnivået gitt i tabell 3 inkluderer bare delvis effekten
av isstrømmene fra de store iskappene på Grønland og i
Antarktis. Klimarapporten sier derfor at dette bidraget
kan øke havnivået, og følgelig verdiene i tabell 3, med
10-20 cm eller mer, i løpet av dette århundre. - Havnivåendringen gitt i tabell 3 inkluderer ikke den fulle temperaturøkningen gitt av klimamodellene. Tar
en med hele temperaturintervallet, kan en legge til
omlag 10 cm til verdiene i tabellen. - Tabell 3 angir ikke sannsynlighetsfordelingen av framtidig havstigning. Som for framtidig temperatur økning er det større sannsynlighet for høyere enn lavere havstigning relativt den mest sannsynlige havstigningen.
- Nedre grense i tabell 3 på rundt 2 mm pr år gir en havstigning som er circa halvparten av den havstigningen
vi i dag observerer (vel 3 mm per år). Med stadig
sterkere oppvarming er det særdeles vanskelig å se at
den nedre grensen i tabellen er representativ for framtidig
havstigning. - Fra 1960-2003 gir klimamodellene bare halvparten av observert havstigning. Grunnen til at klimamodellene
underestimerer observert havstigning er fremdeles
dårlig kjent, men kandidater er for langsomt varmeopptak i havet, for langsom smelting av breer på land og at smelting og dynamikken til Grønlandsisen og
iskappen i Antarktis ikke er inkludert i klimamodellene.
Havøkningen i tabell 3 er følgelig basert på en mye mer
langsom havstigning enn den vi har observert siden
1960. - På samme måte som havet ikke er flatt, er avstigningen ikke jevnt fordelt på jorda. Framtidig havstigning er forventet 5-15 cm høyere hos oss enn i middel for verdenshavene mot slutten av dette århundre.
- Høyden av stormflo er styrt av værets virkning på havnivået. Vi kan forvente oss omlag 10 cm høyere
stormflo hos oss i dette århundret grunnet været.
Summen av faktorene over illustrerer i klartekst at tabell
3 i FNs klimapanel verken er ment til eller kan brukes for
planlegging av ny infrastruktur langs for eksempel norskekysten. I synteserapporten fra FNs klimapanel står det
derfor følgende: ”Because understanding of some important
effects driving sea level rise is too limited, this report does
not assess the likelihood, nor provide a best estimate or an
upper bound for sea level rise”.
Bare fortsatte observasjoner av klimaet, økt forståelse av blant annet faktorene i punkt 5 og til en viss grad utviklingen av framtidig klimagassutslipp vil kunne gi hvor stor havstigningen faktisk blir i dette århundre.
Vi holder derfor fast ved at framskrivingen av havnivået langs norskekysten som beskrevet i Cicerone 2-2007 er det beste estimatet vi i dag kan gi, det vil si vel 70 cm havstigning langs sør- og vestlandskysten, rundt 60 cm havstigning i Nord-Norge og 40 cm havstigning innerst i Oslo- og Trondheimsfjorden. Disse tallene gjelder for år 2100 relativt til år 2000 og tar høyde for at landet hever seg. For stormflo kan en legge 10 cm til disse tallene (se punkt 7 over).