Av Linling Chen (NERSC), Lingling Suo (NERSC) og Mari Myksvoll (IMR)
Sett i lys av de dramatiske endringer i utbredelsen av sjøis i Arktis de siste tiårene, er det en økt forventning til en kommersiell skipsrute gjennom Arktis. Sammenlignet med andre Arktiske skipsruter er navigering i Nordøstpassasjen (NEP) relativt trygt på grunn av lite sjøis, og den inkluderer Barentshavet som er helt isfritt om sommeren.
En åpning av Nordøstpassasjen, som inkluderer norskekysten og Russlands arktiske kyst, vil gi bedre tilgang til naturressurser og vesentlig forkorte (opp mot 40%) reisetiden mellom Europa og Asia sammenlignet med ruten gjennom Suezkanalen.
Utfordringer og begrensninger
Selv om Suezkanalen fortsatt er og vil være den maritime hovedveien (ca 18000 skip går gjennom Suez hvert år), har flere rederier begynt å se fordelen med Nordøstpassasjen. I 2010 var det bare 4 kommersielle skip som seilte gjennom Nordøstpassasjen, mens i 2013 økte antallet til 71, og i 2014 gikk antallet ned igjen til 53. Allikevel, til tross for det økonomiske potensialet, så er det mange utfordringer og begrensninger knyttet til økt skipstrafikk i Arktis.
Begrenset til sommerbruk
Først og fremst vil trafikken være begrenset til sommeren når isen er ung og tynn langs store deler av ruten og helt isfri langs kysten. Selv ved gode isforhold så vil isflak være en alvorlig trussel mot navigering. I tillegg kan tøffe værforhold og lite forutsigbar isutbredelse gjøre navigeringen risikabel. I Arktis er det langt unna mellom bebyggelse og begrenset tilgang på søk og redningstjenester som innebærer økt risiko å operere i disse farvannene.
Grunt farvann nær kysten begrenser også størrelsen på skip og endringer i isutbredelse gir usikkerhet i ankomsttiden til destinasjonen. Kostnader knyttet til skipskonstruksjon, stor avstand mellom egnede havner og dyre operasjoner reduserer verdien av Nordøstpassasjen som er effektiv handelsrute. Av disse årsakene konkluderer vi med at det er for optimistisk å anse Nordøstpassasjen som et realistisk alternativ til Suezkanalen i nær framtid.
Tverrfaglig forskning
Teknologisk utvikling og investeringer i infrastruktur kan møte noen av disse utfordringene. Samtidig trenger vi mer interdisiplinært samarbeid mellom politikere, samfunnsvitere, økonomer og klimaforskere. For å oppmuntre unge forskere til å samarbeide på tvers av fagfelt, så har Utenriksdepartementet bidratt til en rekke tverrfaglige sommerskoler siden 2011. Sommerskolene har vært et samarbeid mellom Norges Vitenskapsakademi for Polarforskning (NVP), Nansensenteret for miljø og fjernmåling (NERSC), Nansen Scientific Society og Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). I 2013 var 30 utvalgte studenter fra 13 land med ulik bakgrunn samlet på sommerskolen.
Tre av oss er tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning. Vi knyttet kontakter på tvers av fagfelt, lærte mye fra erfarne foredragsholdere og hadde gode diskusjoner. Basert på rapporten skrevet på sommerskolen, publiserte vi en vitenskapelig artikkel ”Commercial Arctic shipping through the Northeast Passage: routes, resources, governance, technology, and infrastructure” i Polar Geography. Denne artikkelen er et godt eksempel på samarbeid mellom ulike fagfelt, og er et utgangspunkt for fremtidig interdisiplinært samarbeid i Arktis.
Referanse:
Buixadé Farré, Albert; Stephenson, Scott R.; Chen, Linling; Czub, Michael; Dai, Ying; Demchev, Denis; Efimov, Yaroslav; Graczyk, Piotr; Grythe, Henrik; Keil, Kathrin; Kivekäs, Niku; Kumar, Naresh; Liu, Nengye; Matelenok, Igor; Myksvoll, Mari; O'Leary, Derek; Olsen, Julia; Pavithran .A.P., Sachin; Petersen, Edward; Raspotnik, Andreas; Ryzhov, Ivan; Solski, Jan; Suo, Lingling; Troein, Caroline; Valeeva, Vilena; van Rijckevorsel, Jaap; Wighting, Jonathan (October 16, 2014)."Commercial Arctic shipping through the Northeast Passage: Routes, resources, governance, technology, and infrastructure". Polar Geography (Taylor & Francis).doi:10.1080/1088937X.2014.965769