Helge Drange, professor Geofysisk institutt og Bjerknessenteret, Universitetet i Bergen
Olje- og energiminister Ole Borten Moes politiske rådgiver Ivar Vigdenes, departementets senior kommunikasjonsrådgiver Ragnar Semundseth og finansdepartementets statssekretær Kjetil Lund har i sosiale medier og aviser avvist undertegnedes kritikk av Borten Moes utsagn om klima- og energipolitikk.
Undertegnedes kritikk av Borten Moe går på følgende sitat fra Dagens Næringsliv, 26. august: ”Selv ikke i FNs 2-gradersmål-scenario skal det kuttes mye i fossil energi i forhold til det som produseres og forbrukes i dag”. Tilsvarende argumentasjon ble brukt av Borten Moe på EnergiRike-konferansen i Haugesund, 9. august.
Det er ikke faglig dekning for Borten Moes påstand og argumentasjon. For å ha rundt 50 prosents mulighet til å nå togradersmålet, konkluderer FNs miljøprogram UNEP og faglitteraturen med at klimagassutslippene fra de industrialiserte landene må ned med 25 til 40 prosent i 2020 i forhold til utslippene i 1990. For land med raskt voksende økonomi må utslippene ned med 15 til 30 prosent.
Togradersmålet krever altså både omgående og omfattende utslippskutt.
Det er i denne sammenheng grunn til å minne om at de globale CO2-utslippene økte med én prosent per år på 1990-tallet. Mellom 2000 og 2010 var økningen på tre prosent per år. For Norge har klimagassutslippene økt med åtte prosent mellom 1990 og 2010. Slik situasjonen er i dag, bidrar både de globale og de nasjonale klimagassutslippene til at vi fjerner oss fra togradersmålet.
Minister, rådgiver og departement står selvsagt fritt til å argumentere for at norsk petroleumsvirksomhet bidrar til reduserte klimagassutslipp. Men å argumentere for at togradersmålet ikke krever raske og omfattende utslippskutt, er og blir feil.
Publisert i Stavanger Aftenblad 10. september