Av Helge Drange, professor ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret
Kronikk publisert i Aftenposten 03.01.2012
Nye beregninger av framtidig havnivå langs norskekysten gir både pusterom og utfordringer. Pusterommet er at havstigningen ikke forventes å overstige 30 cm i løpet av de neste 50 årene. Utfordringen er at havstigningen vil fortsette i svært lang tid, med gradvis økende problemer for kystnær infrastruktur, kultur og natur. Basert på eksisterende faglitteratur beregner vi en havstigning om 100 år på mellom 20 til 80 cm for Oslo, noe høyere stigning langs sør- og vestlandskysten, og noe lavere i nord. Uten sterkt reduserte klimagassutslipp, kan havstigningen være på 1-1,5 meter langs store deler av vår kyst i år 2200.
Det er stor usikkerhet knyttet til framtidig havstigning, illustrert ved det store spennet på 20 til 80 cm for Oslo om 100 år. I så måte er framtidig havstigning et bilde på klima- og samfunnsutviklingen for øvrig; å tallfeste framtiden er og vil forbli beheftet med usikkerhet. Men usikkerhet er langt fra det samme som at ingenting er sikkert: Vi vet at klimaet er i endring og tilgjengelig kunnskap konkluderer i overveldende grad med at endringen vil fortsette i lang tid framover.
 |
| Estimert stigning av havnivå i cm relativt til land i et 100 års perspektiv. Grenseverdiene er basert på et standardavvik, som indikerer at det er rundt 68 prosents sannsynlighet for at havstigningen vil ligge innenfor de oppgitte verdiene. |
Globalt havnivå stiger i dag med en fart som tilsvarer 30 cm i løpet av 100 år. Denne stigningen er alvorlig for enkelte øystater og lavtliggende landområder, men i liten grad ellers. Med økt havstigning vil utfordringene påvirke langt flere områder og betydelig flere mennesker enn i dag.
Tre hovedfaktorer bidrar til havstigningen: For det første blir havet varmere. Dette fører til at vannet utvider seg, og dermed at overflaten heves. Den andre faktoren er at de fleste breer på jorden smelter. Når smeltevannet havner i havet, stiger havnivået. Den tredje faktoren er smelting av Grønlandsisen og iskappen i Antarktis. Målinger viser at det er netto smelting fra begge disse iskappene og at smeltingen er økende.
Varmere hav og smeltende breer kan bidra med totalt 40 cm havstigning i løpet av de neste 100 år. Den store usikkerheten er knyttet til hvor raskt og mye iskappene vil smelte. Her spriker estimatene fra beskjedne 10 cm til godt over halvmeteren i løpet av 100 år. Basert på dette vurderer vi det som usannsynlig at global havstigning vil være mindre enn 50 cm i løpet av de neste 100 år. Det er også lite sannsynlig at global havstigning vil øke med vesentlig mer enn én meter i løpet av samme periode.
Endring i havnivå for et geografisk avgrenset område – som for norskekysten – kan være vesentlig forskjellig fra endring av globalt havnivå. For eksempel vil smeltebidraget fra Grønland i stor grad føre til havstigning i tropene og på den sørlige halvkule. På tilsvarende måte vil smelting av iskappen i Antarktis i hovedsak føre til havstigning i tropene og på nordlige halvkule. Denne ikke-åpenbare fjernkoplingen skyldes endring i jordens tyngdefelt i de områder hvor store mengder is smelter. Gravitasjonseffekten kan i dag tallfestes ved hjelp av målinger fra satellitt. Disse målingene viser at norskekysten de siste 10 år har fått rundt halve bidraget fra smeltende landis sammenlignet med globalt gjennomsnitt.
Videre vil havstigningen være større over grunne sokkelområder enn over dypt hav. Dette skyldes at utvidelsen av de store vannvolumene i dyphavet fører til at havnivået vil bule opp hvor havet er dypt. Et bulende havnivå fører til at noe av vannet over dyphavet fortrenges til grunne sokkelområder. Denne effekten beregnes å utgjøre 10-15 cm ekstra havnivå langs norskekysten i løpet av 100 år.
I tillegg til bidragene over, påvirker landhevningen hvor høyt havet vil stige i forhold til land. Innerst i Oslofjorden foregår det i dag en landhevning på rundt 50 cm i løpet av 100 år, langs vestlandskysten er landhevningen på 15-20 cm. Landhevningen er en følge av at våre landområder ble trykket ned av en to til tre kilometer tykk iskappe under siste istid; dagens landhevning er jordskorpens langsomme tilpasning til en tilværelse uten tyngende is.
Ved å summere de ulike bidragene og å beregne tilhørende usikkerheter, ender vi opp med en beregnet havstigning for Oslo et sted mellom 20 og 80 cm i løpet av de neste 100 år. For Bergen er stigningen estimert til 30 til 90 cm. Minst stigning forventes langs kysten av Nordland, med en stigning i Bodø på mellom 5 og 50 cm.
Hundre år virker svært langt fram i tid for de fleste av oss. Men i et kysthistorisk perspektiv, er ikke 100 år mye. Dessverre forventes havstigningen å fortsette i flere århundrer, selv med vesentlige reduksjoner av framtidige klimagassutslipp. Dette skyldes at fremtidens klima vil forbli varmt. Dermed forventes fortsatt smelting av de store iskappene og de dype vannmassene i havet vil fortsette å varmes opp. Begge deler fører til havstigning i uoverskuelig framtid.
I en rapport til de nederlandske myndighetene estimerer den nedelanske deltakomiteen at global havstigning kan komme opp i mellom 1,5 og 3,5 meter i år 2200. Utgangspunktet for dette anslaget er at menneskeheten fortsetter med store klimagassutslipp i dette århundre. Langs øst-, sør- og vestlandskysten kan dette bety en havstigning på mellom 0,7 og 1,7 meter i år 2200. Selv om usikkerhetene i disse tallene er svært store – og selv om det er nok av klimautfordringer å gripe fatt i innen den tid – understreker de høye tallene at dagens relativt beskjedne endring i havnivå er et særdeles dårlig utgangspunkt for langtidsplanlegging av våre kystnære områder.
Havstigning langs norskekysten er én ting. Hvordan lavtliggende kystområder i tropene – som får smeltebidrag fra både Grønland og Antarktis – kan og vil ha mulighet til håndtere framtidig havstigning er selvsagt noe annet. I denne sammenheng utgjør oversvømte tuneller i Oslo, overvann på Bryggen i Bergen eller flom i Stavanger, Ålesund og Tromsø en beskjeden del av det store bildet.