Den norske jordsystemmodellen NorESM er høyt anerkjent internasjonalt. Samtidig er utvikling og drift av en klimamodell er noe som krever spesialkompetanse.
Fra 2018 etablerer Norges Forskningsråd Infrastructure for Norwegian Earth System modeling (INES) som en nasjonal forskningsinfrastruktur.
Det gjør at drift og utvikling av den norske jordsystemmodellen, eller klimamodellen NorESM, har egen finansiering.
Drift versus forskning
Både innen utvikling og bruk av klimamodellen kreves det forskning, noe som fremdeles vil bli knyttet til forskningsprosjekt. Det kan være å forstå vekselvirkninger i klimasystemet og forskning på rene geofysiske prosesser som for eksempel blandingsprosesser i havet, permafrostsmelting og skyprosesser i atmosfæren.
– Å forstå de geofysiske prosessene og formulere en matematisk modell for disse ser vi på som en forskningsoppgave. Å realisere dette i et dataprogram er en utpreget teknisk jobb som vi anser som en infratrukturoppgave. Vi tror det er nyttig å skille mellom disse oppgavene, sier Mats Bentsen, som leder prosjektet.
Bentsen er forsker i NORCE og leder klimamodelleringsarbeidet i Bjerknessenteret.
Når Norge nå definerer jordsystemmodellen som infrastruktur, går man samme veien som de fleste andre store klimaforskningssentre i verden.
Både Max Planck instituttet i Tyskland, Hadleysenteret i Storbritannia og IPSL i Frankrike har alle egne sentre som tar seg av drift og utvikling av modellene.
Les også: Klimamodellering blir infrastruktur
