Den indiske og østasiatiske monsunen har stor betydning for millioner av mennesker i India og Kina. Monsunen bringer store mengder nedbør inn over landområdene, og påvirker alle deler av samfunnet. Monsun til feil tid og med en annen styrke enn ventet kan gi store konsekvenser blant annet for matvareproduksjonen i området.
I en artikkel publisert i det nyeste nummeret av tidsskriftet Nature Geoscience, viser Francesco S.R. Pausata og Kerim H. Nisancioglu ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen sammen med kolleger ved University of Washington i Seattle, hvordan tidligere tiders hurtige endringer i det indiske og øst-asiatiske monsunsystemet henger sammen med endringer i arktisk sjøis.
Redusert monsun
Ved hjelp av en global klimamodell har de simulert hurtige endringer i arktisk sjøis under siste istid. Disse hurtige endringene er også kjent som Heinrich Events (H-events) med kraftig nedkjøling i og rundt Nord-Atlanteren, forårsaket av tilførsel av store mengder isfjell og smeltevann fra iskappene som dekket store deler av Nord-Amerika og Nord-Europa.
Modellen viser at smeltevannet gir en hurtig ekspansjon av arktisk sjøis og en nedkjøling i store deler av den nordlige halvkule, inkludert Det indiske hav. Det som er interessant i denne studien er at en slik nedkjøling av Det indiske hav også gir en markant reduksjon i nedbør lokalt og over Det indiske kontinent, inkludert en strekt redusert indisk monsun.
Dryppsteiner = klimaarkiv
Ett av de beste klimaarkivene vi har for styrken på monsunregnet tilbake i tid, er stalagmitter, eller dryppsteiner, funnet i huler i India og Kina. Den best kjente dryppsteinshulen er Hulu, nordøst i Kina. Analyser av oksygenisotop-sammensetningen i dryppsteinene i slike huler har gitt unike klimaarkiv over styrke på monsunregnet så langt tilbake som den siste istid (~110.000 - 10.000 år tilbake i tid). Her kan vi se ekstremt hurtige og store endringer i den øst-asiatiske monsun, men hva som forårsaket disse endringene har vært uklart.
Bilde fra dryppsteinshulen Grotta Gigante ved Trieste, Italia. Foto: Renato R. Colucci.
Denne nye studien i Nature Geoscience viser at disse hurtige endringene i monsunregnet kjent fra dryppsteinshulene er en respons til en kraftig ekspansjon av arktisk sjøis under et kaldt istidsklima.
Endring under istiden knyttet til ekspansjon av sjøis, ikke CO2
Sannsynligheten for at man kan vente liknende hurtige endringer i monsunregnet i et klima under global oppvarming har vært mye omdiskutert. Det denne studien viser er at de hurtige endringene i den indiske og øst-asiatiske monsunen, der dryppsteinshulene viser at monsunen ble kraftig redusert, er avhengige av en ekspansjon i arktisk sjøis. Noe som er mest sannsynlig under et kaldt istidsklima, og mindre sannsynlig under dagens varme klima med minkende sjøis i Arktis.
Forskerne i studien mener dette viser at de brå klimaendringene som fant sted under den siste istid derfor ikke handler om CO2- konsentrasjonen i atmosfæren, men derimot er knyttet til endringer i Nord Atlanteren og ekspansjon av arktisk sjøis.
Referanse
Francesco S. R. Pausata, David S. Battisti, Kerim H. Nisancioglu and Cecilia M. Bitz
Nature Geoscience, June 2011, DOI: 10.1038/NGEO1169