Det er noe magisk ved det hvite dekket av is på toppen av vår klode. Som forsker på sjøis har jeg hatt gleden av å oppleve denne magien. Ute i isen blir det raskt en vane å myse sidelengs over den hvite horisonten. Blikket bør stoppe litt ekstra ved nærmeste skrugard, spesielt de litt møkkete flakene. Det er der en først legger merke til isbjørnene. De er litt mørkere enn isen som omgir dem. I dette landskapet kan enkelheten sive inn. Horisont, uansett hvor en snur seg. Fraværet av trær, hus, mobilmaster, stein, jord og folk. Alt annet enn frosset vann og luft er veldig langt borte.
Søtsaker til kaffen
Det en kanskje en kombinasjon av de eksotiske bjørnene og denne enkelheten som forklarer den store interessen for sjøisen i Arktis. Nå er det september, midnattssolen har lyst i hele sommer, og isen har krympet seg ferdig for i år. Utbredelsen av isen er nå ca. 250 tusen kvadratkilometer større enn i september i fjor, et areal på størrelse med Storbritannia. Altså kan vi puste lettet ut - global oppvarming er avlyst. Alt hysteriet i 2007 var vel meningsløst? Vi kan slappe av nå. På sofaen. Og finne frem en stor pose snop.
Ja, jeg har også en god sofa. Og i min hverdag er søtsakene til kaffen et viktig høydepunkt. Vi har alle våre svake sider. Men de fleste av oss er ikke ukjente med konsekvensene av sofa og snop, om vi henfaller til overdreven bruk. Hva ville skjedd? Kroppslig forfall, dårligere humør, og i mitt tilfelle litt dårligere søvn.
Alle vet at det er mye sukker i snop. Sukker inneholder mye energi, og inntaket bør korrespondere med hva kroppen har bruk for av denne energien. Andre stoff er også rike på energi. Noen av disse koser vi oss mye med store deler av tiden. De inneholder over dobbelt så mye energi per kg som sukker. Og de koster omtrent en tiendedel av det snop koster pr. kg. Disse andre stoffene gjør vår hverdag uendelig mye enklere, og gir oss mulighet til å virkeliggjøre drømmer i helger og ferier. Lyst på litt sol når det regner i Norge? Lyst til å stå på ski midt på sommeren? Hva med noe fra markedet i Camden til tante Beate til Jul?
Ingenting blir borte
Det tok millioner av år for jorden å lagre denne solenergien. Vi har brent mye av den av på 50 år. Det er klart det har konsekvenser. Bob Marley sang; “What comes around - goes around”. Det er ingenting som blir borte. Karbonet vi bringer opp til overflaten og brenner av i form av parafin, bensin, diesel, olje og kull blir ikke borte heller. Det slippes ut i atmosfæren, og blander seg inn i karbonkretsløpet. Akkurat som naturlig karbon, det er naturlig karbon. Det er bare for mye snop på én kveld, det er ikke lørdag hele uken.
De gjenværende fossile brennstoffene på jorden er fortsatt en stor god pose snop. Til hver enkelt av oss. Men en gang tar det slutt - og det er flere gode grunner til å begrense forbruket. For oss i Norge er det snakk om å kutte inntaket av snop fra en pose gummi krokodiller om dagen ned til en pose i uken. Om vi nordmenn kutter CO2 utslippet ned til 1/7 av dagens utslippsnivå, da er vi omtrent der jorden kan takle konsekvensene. På lang sikt. Om vi skal dele likt.
Hva skjedde med isen?
Isen i Arktis tåler heller ikke dagens utslipp av CO2, i lengden. De første målingene vi har av hvor tjukk isen er stammer fra 60-tallet. Da var isen cirka 3 meter tjukk i gjennomsnitt. Når vi rundet år 2000 var den redusert til cirka 2 meter. I dag er den ganske nært 1 meter. Det er ikke så mye snakk om hvor tjukk isen er, fordi det er så vanskelig å måle dette. Mange ble overrasket over at såpass mye is kunne forsvinne så fort. Hva skjedde?
 |
| Forenklet utvikling av sjøisen i Arktis ved sommerens slutt (september). På 1960 tallet var sjøisen over 3 meter tykk i gjennomsnitt. I 2007 var den omtrent 1 meter. Pilene angir i hvilke perioder de forskjellige mekanismene har bidratt til reduksjon av is. |
Jeg har sammen med kolleger nylig publisert en artikkel som delvis forklarer det rekordsmå isdekket i fjor med transporten av is sørover mellom Svalbard og Grønland. Ganske mye av isen smeltet altså ikke i Arktis, den ble dyttet ut av ekstra kraftige vinder. Denne transporten av sjøis sørover har vært høy helt frem til mai 2008. I juni og juli var den ganske liten. Det bidrar til at det er mer is akkurat nå. Dersom vindene blåser i andre retninger noen år, og det kommer de trolig til å gjøre, vil det bli lavere transport av sjøis, og mer vil bli værende i Arktis. I noen år fremover.
20 Watt pr kvadratmeter
Sjøisen fra 60-tallet kommer likevel ikke tilbake. Dette er en konsekvens av vårt store inntak av fossilt snop. Økt CO2 -innhold i atmosfæren øker den langbølgede innstrålingen, og dette varmer isen. Jevnt og trutt, hele året. I dag virker denne effekten slik at innstrålingen til Arktis er cirka 5 Watt per kvadratmeter over det den var i 1960. Dette tilsvarer cirka 70 cm smelting i løpet av ett år. Den økte innstrålingen har virket sammen med varmetransport i luften og havet og forklarer til sammen tapet av ca. 1.5 meter is. Varmetransporten i luften og havet har nå flatet ut. Det skjer ikke med strålingen, dersom vi fortsetter å innta like mye fossilt snop. I september 2050 er sjøisen borte, og da er innstrålingen økt med 20 Watt per kvadratmeter.
Paradoksal sjøis
Sjøisen i Arktis er et paradoks. På den ene siden er reduksjonen av sjøis en klar indikator på global oppvarming. På den andre siden har tapet av denne sjøisen ingen store konsekvenser, verken for klimaet, økonomien eller folk flest. Mange isbjørner vil nok også klare seg uten isdekket om sommeren. De lager hi i snøskavler på land. Om vinteren.Fortsetter vi vårt store forbruk av fossilt snop vil de alvorligste konsekvensene komme der det bor flest folk, i langt varmere strøk enn Arktis. Vi bør alle heve blikket lenger frem, både i tid og rom. Du og jeg bestemmer i årene som kommer om det skal finnes sjøis i september 2050, og hvordan det skal gå med resten av jordens klima. La oss kose oss med den ene posen snop. På lørdager.