En gruppe forskere ved Bjerknessenteret for klimaforskning under ledelse av Atle Nesje har sammenstilt data om brevariasjoner i Norge etter siste istid, data som det har tatt mer enn 20 år å frembringe.
Norske isbreer var helt bortsmeltet
I løpet av perioden fra omtrent 8000 til 4000 år siden var de undersøkte breene helt bortsmeltet minst en gang på grunn av høye sommertemperaturer og/eller redusert vinternedbør. Etter omtrent 6000 år før nåtid begynte breene imidlertid å vokse og breene nådde deres største utbredelse under ’den lille istiden’ (ca. AD 1500-1920).
’Den lille istiden’
Morenerygger datert ved hjelp av historiske opplysninger og størrelsen på kartlav (lichenometri) rundt Jostedalsbreen, i Jotunheimen, ved Hardangerjøkulen og Folgefonna ble benyttet til å forlenge dataserier om breenes frontvariasjoner bakover i tid. Tidspunktet for når de ulike breene nådde deres maksimale posisjon under ’den lille istiden’ varier betydelig, fra tidlig på 1700-tallet til sent på 1800-tallet. Data for kumulative brevariasjoner i Sør-Norge viser en generell tilbakesmelting fra rundt 1750 til 1930- og 40-tallet. Deretter trakk de fleste norske breene seg raskt tilbake. Korte maritime (kystnære) breer med kort reaksjonstid (mindre enn 10-15 år) begynte å rykke fram midt på 1950-tallet, mens lange breutløpere med lenger reaksjonstid enn 10-15 år fortsatte å smelte tilbake til 1980-tallet.
Store brevariasjoner etter 1990
På 1990-tallet begynte de fleste maritime breene å vokse som et resultat av høy vinternedbør og dermed mye snø på breene. Etter 2000 har imidlertid de observerte breene smeltet tilbake, noen av dem bemerkelsesverdig raskt (mer enn 100 meter i året) vesentlig på grunn av høye sommertemperaturer.
De norske isbreene i et fremtidig klima
Sammenhengen mellom klimaendringer og brevariasjoner har blitt benyttet til å presentere mulige effekter på de norske isbreene av klimascenarier for perioden 2070-2100 fra ’RegClim-prosjektet’. Hvis klimascenariene blir virkelighet innen utgangen av dette århundre, kan likevektslinjen (området på breen der tilførsel og smelting av snø er like stor) på breene heve seg i gjennomsnitt 260 ± 50 meter. Dermed kan hele 98 prosent av de norske isbreene forsvinne og brearealet bli redusert med 30-40 prosent mot slutten av dette århundre.
Atle Nesje, Jostein Bakke, Svein Olaf Dahl, Øyvind Lie and John A. Matthews 2008: Norwegian mountain glaciers in the past, present and future. Global and Planetary Change 60, 10-27.
Forfatterne:
Atle Nesje a,c, Jostein Bakke b,c, Svein Olaf Dahl b,c, Øyvind Lie c, John A. Matthews d
a) Department of Earth Science, University of Bergen, Allégaten 41, N-5007 Bergen, Norway
b) Department of Geography, University of Bergen, Fosswinckelsgate 6, N-5007 Bergen, Norway
c) Bjerknes Centre for Climate Research, Allégaten 55, N-5007 Bergen, Norway
d) Department of Geography University of Wales at Swansea, Singleton Park, Swansea, SA2 8PP, United Kingdom