Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

RegClim

Norges klima om 100 år Usikkerhet og risiko (14.09.05)

Body


Nye resultater fra forskningsprosjektet RegClim finansiert av Norges Forskningsråd:
Norges klima de neste 100 år blir våtere unntatt om sommeren i sørøst.
" Mildere vintre; varmere og tørrere somre i sørøst, våtere ellers; beskjeden vindøkning
" Økt risiko for sterk nedbør overalt og sommertørke i sørøst
" Usikkerheter gir betydelig risiko for enda større klimaendringer enn RegClim beregner
" Betydelig risiko for at isdekket i Arktis kan forsvinne om sommeren
" Partikkelforurensing demper klimaendringene i Norge Sammen med et varmere klima beregnes økt og mer intens nedbør over vestvendte deler av kyst-Norge, og økt fare for sommertørke i sørøst. Vinden øker mest om høsten men økningen er beskjeden. Dette er detaljerte beregninger for Norge basert på globale resultater fra Max Planck Institutt for meteorologi (MPI) i Tyskland og fra Hadley-senteret i Storbritannia. Resultatene tilrettelegger for studier av virkninger på
natur og samfunn. For perioden 2071-2100 ventes følgende endringer i forhold til perioden 1961-90:

Temperatur: Årlig middeltemperatur øker med 2.5-3.5 oC, mest i Nord-Norge og mer i innlandet enn på kysten. Nattens minimumstemperatur om vinteren øker 3,5-4 oC helt i nord og 2.5-3,5 oC i resten av landet.
Sommerdagens maksimumstemperatur øker med opptil 3 oC i sørøst og omkring 2 oC ellers. Antall varme sommerdager øker særlig i sørøst, mens antall mildværsdager om vinteren øker i lavlandet i hele Norge.

Nedbør: Årsnedbøren øker overalt, og opptil 20 % i sørvest og på Finmarkskysten. Økningen er størst om høsten med over 20 % over det meste av landet, og mest på Vestlandet og i Nord-Norge. Ekstreme nedbørmengder blir vanligere over hele landet, og spesielt på Vestlandet og i Troms og Finmark. Oppholdsvær
og tørke blir vanligere om sommeren på Østlandet og Sørlandet.

Vind: Det beregnes en beskjeden vindøkning. Økningen er størst om høsten da gjennomsnittsdøgnets maksimale vind øker opptil 0.5 m/s langs kysten og i Langfjella. Vindstyrker over 15 m/s blir mer vanlig i Nordsjøen, Skagerrak og utenfor Finmarkskysten. Isdekket i Arktis kan forsvinne om sommeren. RegClims beregninger viser at klimaendringer på grunn av økt drivhuseffekt påvirkes lite av variasjoner i Nord-Atlanterens havstrømmer. Mange andre modeller gir større påvirkning, mens noen gir samme resultat som RegClim. RegClims beregninger viser også at isdekket i Arktis svekkes, og at det en og annen sommer er betydelig risiko for at isdekket kan forsvinne helt. Partikler i forurenset luft demper klimaendringene og flytter troperegnet sørover. Partikler som består av svovel og sot, er forurensninger fra forbrenning av kull og olje og fra skogbranner. De påvirker hvor mye solstråling som reflekteres og absorberes (global dimming). RegClim har beregnet at partiklene gir en betydelig dempning av den globale oppvarmingen på den nordlige halvkule, og at det tropiske regnbeltet forskyves sørover. RegClims beregninger er forsiktige anslag. For det første er utslippsscenariet for drivhusgasser blant de mest forsiktige (B2). For det andre er de globale beregningene gjort med modeller med lavere følsomhet enn gjennomsnittet. Ny forskning har vist at det kan være betydelig risiko for mye større klimaendringer enn RegClims nye beregninger viser. Variasjonene fra år til år kan dessuten bli spesielt store for nedbør.

Last ned hele brosjyren

Kontaktpersoner for ytterligere informasjon:
Prof. Trond Iversen, Inst. for geofag, UiO, 22 85 58 21 trond.iversen@geo.uio.no
Prof. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB 22 58 29 74 sigbjorn@gfi.uib.no
Seniorforsker Eirik Førland, met.no 22 96 30 00 eirik.forland@met.no
Seniorforsker Eivind A. Martinsen, met.no, 22 96 33 07 e.a.martinsen@met.no

RegClim er et koordinert forskningsprosjekt finansiert av Norges Forskningsråd. Deltagende institutter er:

  • Meteorologisk institutt (koordinator)
  • Institutt for geofag (UiO)
  • Bjerknessenteret (UiB) v/Geofysisk Institutt
  • Havforskningsinstituttet
  • Nansen Senteret for Miljø og Fjernmåling.