Klimaet endret seg, men man var langt fra å vite hvor mye eller hvor fort. Havstrømmene var kartlagt, men ingen visste hvor mye CO2 havet kunne ta opp fra atmosfæren. Globale klimamodeller fantes, men ikke i Norge. Ingen av de eksisterende modellene tok hensyn til at det fantes liv på jorden.
Ved årtusenskiftet var klimavitenskap en disiplin det ikke var mange som drev med. Som Bjerknessenterets første leder, fikk Eystein Jansen jobben med å bygge opp et samarbeid mellom geologer, oseanografer, meteorologer, modellører og botanikere. Målet var å skape en forståelse av hele klimasystemet.
Tjue år senere har Bjerknessenteret oppunder 230 forskere fra disse disiplinene, og de kaller seg alle klimaforskere. Sammen utgjør de det største naturvitenskapelige klimaforskningssenteret i Norden.
Langsiktig fortids- og fremtidsforskning
To år etter oppstarten fikk Bjerknessenteret status som et senter for fremragende forskning (SFF), finansiert i ti år.
– Hva som skulle skje etterpå, ante vi ikke, sier Eystein Jansen.
Han røper likevel at planen hele tiden var å sikre langsiktig klimaforskning på et bredt område.
Fra starten var det et mål å forstå mer av de store sirkulasjonssystemene i havet, hvordan sjøisen i Arktis påvirkes og påvirker klimaendringer, hvordan karbon sirkulerer mellom hav, atmosfæren og landjord, samt hvordan brå klimaendringer har oppstått i fortiden. Grunnlaget skulle være observasjoner av dagens klima, rekonstruksjoner av fortidens klima og ikke minst beregninger av fremtiden gjort med klimamodeller.
De siste årene har også variasjoner i klimaet på kortere sikt og muligheten for å varsle det på sesong- og tiårsskala blitt viktig.
Klimamodell ga innpass blant de store
Globale klimamodeller fantes det ikke mange av på 1990-tallet. De som fantes, var i mange tilfeller rene atmosfæremodeller, og ingen av dem tok hensyn til karbonsyklusen eller andre kjemiske og biologiske forhold.
I Norge fantes det forskere som jobbet med en atmosfæremodell, mens andre brukte havmodeller. Men disse modellene hang ikke sammen. For å kunne beregne hvordan endringer i atmosfæren og havet påvirker hverandre, måtte de kobles slik at de fungerte som én, global modell.
Å bygge opp den første globale, norske klimamodellen ble en av de viktigste oppgavene for Bjerknes-forskerne de første årene. Den fikk navnet Bergen Climate Model, og med den ble Bjerknessenteret ett av bare fire europeiske sentre som leverte fremskrivninger av verdens klima til FNs klimapanels fjerde hovedrapport, i 2007.
I samarbeid med forskere i Oslo er modellen senere videreført som Norwegian Earth System Model.
– Et skille i 2007
Året 2007 var på mange måter et viktig år for klimakunnskapen. FNs klimapanels fjerde hovedrapport viste med større sikkerhet enn før at klimaet endrer seg og at endringene er menneskeskapte. I november ble FNs klimapanel tildelt Nobels fredspris sammen med Al Gore, tidligere visepresident i USA.
– Det gikk et skille i 2007, sier Eystein Jansen. – Den politiske forståelsen for klimaet endret seg. Etter 2007 ble det mer trykk på kommunikasjon og samspill med myndigheter og næringsliv. I begynnelsen ville vi ikke den veien. Vi skulle løse de grunnleggende spørsmålene, og så skulle samfunnet bruke informasjonen. Men forskerne har innsett at skal vi kommunisere klimainformasjon, må vi ha en dialog og toveiskommunikasjon.
Fra hundreårsfremskrivninger til næringsvarsler
I dag er samarbeid med næringsliv og offentlige aktører et viktig element i organiseringen av forskningen. Bjerknessenteret og NORCE ble nylig tildelt et av Forskningsrådets sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Climate Futures. Der skal det de kommende ti årene forskes på klimarisiko.
I rapportene fra FNs klimapanel har mye handlet om de store skalaene – om hvordan det globale klimaet kan komme til å endre seg dette hundreåret, basert på ulike scenarioer for samfunnsutviklingen og valg av energikilder. Etterhvert som de globale modellene er blitt mer avanserte, er det også mulig å bruke dem til å få mer detaljerte bilder av utviklingen i enkeltland og regioner.
Nå prøver man også å varsle klimaet for de neste par tiårene eller i kommende sesonger, altså på kortere sikt og mer detaljert enn de langsiktige fremskrivningene for et hundreår. Dette er forhold vi som lever i dag vil måtte forholde oss til. I slike varsler tar man hensyn både til at drivhuseffekten øker og at naturlige variasjoner på års- og tiårsskala påvirker klimaet.
– Det er viktig at klimaendringene er blitt en del av hele forståelsen for samfunnsutfordringene, sier Eystein Jansen.
Som ved oppstarten for 20 år siden, mener han den faglige bredden gir Bjerknessenteret en viktig rolle når klimautfordringene skal løses. Sammen med de nye disiplinene er grunnforskning på selve klimaet avgjørende om vi vil vite hvordan samfunnet kan utvikle seg på best mulig vis.
I et klimaperspektiv er tjue år bare begynnelsen.
Se våre digitale jubileumssending fra Aulaen ved UiB 30. november kl. 1300-1600, under eller direkte på Youtube.