Mens breene og sjøisen ved kysten av Grønland trekker seg tilbake, kommer nytt land frem, og fjordene åpner seg. På lavtliggende øyer i Stillehavet forsvinner landområder mens havet stiger og sender stormbølger og oversvømmelser lengre innover det landet som er igjen.
Å få oversikt over risikoen ved klimaendringer krever samarbeid på tvers av fag- og landegrenser.
– Det er radikalt tverrfaglig, sier Kerim H. Nisancioglu.
I det nye prosjektet ClimateNarratives vil forskningslederen ved Bjerknessenteret og professor ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen koble grønlandske isbreer, fisket i fjorden utenfor, varmetransport i Atlanterhavet og stigende hav i Fiji.
Med seg i prosjektet har naturviteren forskere fra samfunnsvitenskapelige fag og fra Fakultet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen. Med kunstfagenes innfallsvinkel ønsker man å fange historiene til folk som lever midt i klimaendringene.
Eamon O’Kane leder kunstdelen av prosjektet. Han har også tidligere samarbeidet med forskere ved Bjerknessenteret. Målet er å sette opp utstillinger både i Fiji og på Grønland.
Samler klimafortellinger
Er klimafortellinger en del av løsningen på klimautfordringene vi står ovenfor? Under klimafestivalen Varmere Våtere Villere vil Kerim H. Nisancioglu diskutere dette med av sosialantropologene som deltar i ClimateNarratives – Edvard Hviding, professor ved UiB og leder for Bergen Pacific Studies, og Ragnhild Freng Dale, seniorforsker ved Vestlandsforskning.
Bak alle temaene i prosjektet ligger sårbarheten mennesker i urbefolkningssamfunn langs kysten av Grønland og på Fiji og Cookøyene opplever når klimaet endrer seg. Når mennesker bor så nært naturen og havet, skaper klimaendringer problemer, men også muligheter, forutsatt at man har kunnskap om hvordan man kan utnytte dem.
ClimateNarratives samler biologer, oseanografer, sosialantropologer og kunstnere. En sentral forutsetning er en gjensidig kunnskapsutveksling der forskerne skal bygge arbeidet på opplevelsene til lokalbefolkningen på Grønland og på lavtliggende Stillehavsøyer.
– Det viktige er at vi skal lære av dem som allerede lever med klimaendringer, sier Kerim H. Nisancioglu.
I samarbeid med lokalbefolkningen vil en viktig del av arbeidet være å kartlegge risiko og sårbarhet, men også å se på muligheter for tilpasning og innovasjon i begge områdene. Lokale kunstnere vil også bli trukket inn.