Tor Eldevik ved Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen, og Jan Even Ø. Nilsen ved Nansensenteret har sammenstilt observasjoner tilbake til 1950 med en enkel matematisk modell. Forskerne som begge er tilknyttet Bjerknessenteret, finner at Golfstrømmens forlengelse mot Arktis bestemmes av hvor mye varme den bærer med seg fra sør. Ferskvannstilførselen i nord påvirker til gjengjeld i hvilken grad returstrømmen fra Norskehavet til Nordatlanteren foregår i overflaten eller i dypet.
Eldevik og Nilsen finner spesielt at mye av det reduserte vinterisdekket i Arktis kan forklares av mer varmetransport med havet fra sør. Funnene er publisert i det anerkjente tidsskriftet Journal of Climate.
Figur 1. Mer atlantisk varme gir mindre sjøis, her eksemplifisert ved Barentshavet. Merk gassfeltet Shtokmans sentrale beliggenhet i forhold til de endringer som har funnet sted. Atlantisk innstrømning er indikert ved de røde pilene; fargeskalaen viser overgangen fra åpent hav til fullt vinterisdekke; og de heltrukne linjene beskriver hvordan isdekket har trukket seg tilbake de siste tretti årene (illustrasjon laget av Marius Århun, UiB/Bjerknessenteret).Viktig for klodens klima
Et stabilt klima forutsetter at vind og havstrømmer tar med seg varme fra ekvator mot polene – sammen med henholdsvis luftfuktighet og salt. Dette fordi solen avgir mest varme ved ekvator, med kraftig fordampning og saltere hav som konsekvens. Golfstrømmen og dens forlengelse mot Arktis, Den norske atlanterhavsstrøm, avgir sin ”overskuddsvarme” til en kaldere atmosfære på vei nordover. Samtidig avgir atmosfæren luftfuktighet ved nedbør. Til sammen gir dette en kald og mindre salt returstrøm mot ekvator som slutter sirkulasjonen – og som igjen kan ta del i syklusen ved oppvarming og fordampning ved ekvator.
Den norske atlanterhavsstrømm bidrar således til klodens klimabalanse og særlig til vårt lokale klima. Et kritisk spørsmål er derfor hvordan denne strømmen endrer seg med klima, og vise versa, i en syklus der både varmetransport og vannets kretsløp må være i balanse. Er for eksempel styrken på Den norske atlanterhavsstrømmen først og fremst bestemt av varmen den bærer med seg fra sør eller er den bestemt av den lokale ferskvannstilførselen, i stor grad via elveavrenning i Arktis? Sistnevnte er ofte beskrevet som den mest kritiske faktoren, spesielt i forbindelse med de pågående klimaendringene i Arktis. Eldevik og Nilsens studie viser at det er varmen som er styrende.