Bjerknessenteret for klimaforskning står som vertskap når FNs klimapanel (IPCC) samles på Solstrand hotell like utenfor Bergen i perioden 26-29 juni. Her skal de jobbe fram det endelige utkastet til FNs fjerde klimarapport. IPCC rapportene er det vitenskapelige dokumentet politikere over hele verden forholder seg til i klimaspørsmål.
- At panelet velger å komme til Bergen for å arbeide med rapporten, bidrar til å befeste Norges posisjon som en ledende nasjon innen klimaforskning, sier Eystein Jansen, direktør og forsker ved Bjerknessenteret. Han er også en av FN rapportens hovedforfattere.
Verdens viktigste klimadokument
Rapporten fra FNs klimapanel oppsummerer status for klimaforskningen verden over, og er spesielt opptatt av vitenskapelige funn siden den forrige rapporten kom ut i 2001. Arbeidsmøtet i Bergen er det siste før rapporten vil bli offentliggjort i februar 2007. Hva som avgjøres her vil få stor betydning for videreføringen av de internasjonale klimaforhandlingene etter at Kyoto protokollen utløper i 2012.
- Prosessen bak klimarapportene er en unik og omfattende prosess. Fem hundre forskere fra mer enn hundre land er involvert i utformingen av den fjerde klimarapporten. Dette gjør at IPCC rapportene danner grunnlaget for politiske klimaspørsmål og internasjonale forhandlinger. Prosessen er mer åpen enn mange har inntrykk av. Utkast har vært to ganger til høring i forskermiljø og regjeringer verden over. Mer enn 17 000 innspill har kommet inn til det andre utkastet som har vært ute på høring. Hver eneste kommentar skal behandles, så tiden i Bergen må nyttes godt, forteller Jansen.
3 grader varmere i verden
Utenlandske aviser har vært preget av lekkasjer basert på IPCC utkastene. Det meldes i både kanadiske og britiske aviser at verden vil bli 3 grader varmere innen 2050 hvis konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren fortsetter å øke i samme tempo som i dag. Det vil få dramatiske konsekvenser for land i både Sør og Nord.
En viktig årsak til høyere temperaturprognoser er at selvforsterkende mekanismer ikke var tatt tilstrekkelig hensyn til i tidligere klimamodeller. Mens økte utslipp av klimagasser gir global oppvarming, skaper et varmere klima i seg selv økte CO2 utslipp. Vi står med andre ord ovenfor selvforsterkende mekanismer, som kan føre til en akselerasjon av den globale oppvarmingen.
Vår egen iver etter å utvinne olje og gass i Barentshavet betyr også at issmeltingen som vi nå ser i polarområdene vil skyte fart, noe som igjen fører til økte globale temperaturer og fare for ekstremvær. Logikken er helt enkelt: Vann suger til seg 90 prosent mer varme enn is. Varmere hav er som kjent en energikilde for uvær. Et varmere klima er derfor ikke ensbetydende med bedre vær for våre breddegrader.
En varmere verden er likevel verst for de landene som sliter med fattigdom og sult i dag. Klimaforskere forventer at tørre områder vil bli enda tørrere og legge brakk tidligere fruktbare områder. Tørke og sviktende avlinger kan føre millioner av mennesker på flukt fra sultedøden. Denne utviklingen vil også sette press på EUs innvandringspolitikk ettersom det er tenkbart at et stort antall klimaflyktninger vil bevege seg mot Nord-Afrikas kyst på vei mot Europa. Professor David King, Englands vitenskapelige sjefsrådgiver, hevdet nylig i en rapport at en økning på 3C vil sette 400 millioner mennesker i fare for sult på grunn av ørkesløse områder og vannmangel.
Nøkkelen til framtiden ligger i fortiden
Interessen for fortidsklima (paleoklima) har blitt betydelig styrket det siste tiåret, noe som gjenspeiler seg i at IPCC-rapporten for første gang har viet fortidsklima et eget kapitel. Hovedforfatter er Eysten Jansen fra Bjerknessenteret, som koordinerer bidrag fra ti medforfattere.
- Vi er svært tilfreds med at Bjerknessenteret har en sentral rolle i dette arbeidet. Senteret er kjent for sin forskningsinnsats på feltet paleoklima, som er helt sentralt for å kunne forstå klimaprosesser og sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid. Ved å studere fortidens klima finner vi vitenskapelig belegg for at dagens klimaendringer i hovedsak er menneskeskapte, så dette aspektet vil nok være vektlagt sterkere i den kommende rapporten, røper Jansen forsiktig.
- Til sammen representerer Norge fem medforfattere til IPCC-rapporten. Sammenlignet med de andre nordiske landene setter dette Norge i en helt spesiell posisjon. Finland og Danmark har bare en representant hver, mens Sverige har ingen. Dette viser at vi spiller en viktig rolle i klimaforskningen, sier Jansen.
Åpningen
Statssekretær Henriette Westhrin, Miljødepartementet og Universitetsdirektør Kåre Rommetveit, Universitetet i Bergen vil står for den formelle åpningen. Åpningen finner sted på Solstrand hotell, mandag 26. juni kl. 9.15. Det er satt av tid til pressen rett etter åpningen cirka kl. 10.00 (Waaler rommet).
Blant deltakerne finner vi Dr. Susan Solomon fra USA og Dr. Qin Dahe fra Kina som leder IPCC-arbeidsgruppen som møtes i Bergen. På pressebriefingen vil også hovedforfatter og direktør ved Bjerknessenteret Eystein Jansen og medforfatter Christoph Heinze også fra Bjerknessenteret delta. IPCCs leder Dr. Pachauri fra India kommer til Bergen først mot slutten av møtet.
Pressekontakt
Jill Johannessen
Informasjonskonsulent, Bjerknessenteret
Tlf: 55 58 97 43/959 65 398
E-mail: jill.johannessen@bjerknes.uib.no
For faglig informasjon, kontakt:
Eystein Jansen
Direktør, Bjerknessenteret
Tlf: 55 58 34 91/90618 858
E-mail: eystein.jansen@geo.uib.no