I tillegg ble jorden mettet med vann etter første stormen og vannet ble da ikke absorbert av jorden de følgende stormene, noe som bidro til enda mer ødeleggelse.
Professor i Meteorologi Harald Sodemann ved Universitet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning har undersøkt nærmere på hvor og hvordan ekstremværet oppstod og utviklet seg. Analyse av lavtrykk og vannmengde i luften viser en overraskende årsak til flom på Østlandet.
Påvirkning fra landfordampning
For at det skal regne mye må det først være mye vanndamp i luften. I tillegg til fordampning fra hav er fordampning fra land en viktig kilde til fuktighet i luften. Planter trekker til seg vann via røttene, og slipper det ut igjen via bladene gjennom en prosess som heter transpirasjon.
I Norge kommer stormer med store vannmasser som oftest fra havet. Men om sommeren er vegetasjon, altså skog og mark, svært virksom i å få vannet ut av bakken og inn i atmosfæren, spesielt når det er varmt. Dette påvirker også stormene.
Ekstremvær fra øst
Regnbyger og flom på Østlandet skyldes vanligvis snøsmelting eller lokale styrtregn om sommeren. Under «Hans» kom derimot nedbøren fra Øst-Europa, og ble i stor grad påvirket av vanndamp fra land.
Figuren over viser en oversikt over den totale vannkilden under hele «Hans».
Deler av lavtrykket er som et transportbånd, som frakter store vannmasser gjennom atmosfæren. Disse transportbåndene omtales som atmosfæriske elver.
Atmosfæriske elver frakter vanligvis store vannmengder fra Nord-Atlanteren gjennom luften, men under «Hans» var det altså en atmosfærisk elv som kom østfra. Dette er ganske overraskende, og er en ny vri i årsakene til flom på Østlandet.
Lavtrykk mot strømmen
Vanligvis går lavtrykk med vestaværet forholdsvis fort videre mot Sverige og Finland. Under «Hans» var det mye nedbør i strekk, noe som delvis skyldtes at lavtrykket gikk ‘mot strømmen’ i sakte fart vestover fra øst, mot det vanlige vestaværet.
Videoen over viser hvordan lavtrykket (de blå linjene) fanger opp hvor mye vanndamp som er i luften.
Animasjonen viser perioden 03.08.2023 til 09.08.2023. Stormen «Hans» varte fra 07.08.2023 til 09.08.2023.
Vanndamp fra Europa
I perioden rundt «Hans» var det særlig mye fukt i luften over Sørøst-Europa. Sammen med en del mindre værsystemer over Middelhavet og Storbritannia la forholdene til rette for at «Hans» kunne få fatt i store mengder vanndamp fra Europa.
Vanndampen ble fraktet i cirka 3 døgn og over 1000 km fra Poland, Ukraina, Belarus og rundt Svartehavet. Analysene viser at til dels 80 % av regnet opprinnelig kom fra landfordampning.
Animasjonen over viser transport av vanndamp i perioden 03.08.2023 til 09.08.2023. De fleste vannmassene kommer fra vest, men under «Hans» er det store vannmasser som reiser vestover fra øst.
Gjenbruk av vann
Under «Hans» reiste vannet et stykke, regnet ut, fordampet igjen og så fortsatte reisen, det ble altså gjenbrukt flere ganger før det nådde Norge.
Animasjonen over viser vannkilde til enhver tidspunkt i perioden 03.08.2023 til 09.08.2023. Stormen «Hans» varte fra 07.08.2023 til 09.08.2023.
Må undersøkes nærmere
Det kan være mange uventede ting som skjer når klima er i endring. I en varmere verden vil det være mer vanndamp i luften, som kan øke sjansen for at det kan komme flere stormer fra uventede steder framover.
Så langt viser resultatene ingen direkte lenke til de varme havtemperaturene i Nord-Atlanteren og hetebølger over Europa. Det må undersøkes videre om dette kan har gjort sjansen større for ekstremvær som «Hans».
Generelt er vanndamp er et viktig midlertidig lagringssted for energi som bidrar til å gjøre forskjellene større. Derfor understreker Sodemann viktigheten for at den type koblinger i klimasystemet blir undersøkt nærmere.
__________________
Kilde: Harald Sodemann, prof. Geofysisk institutt, Bjerknessenteret for klimaforskning.