- Dette er en gledens dag, sier professor Tor Eldevik ved Geofysisk institutt og Bjerknessenteret.
Prestisjeprosjektet Arven etter Nansen er for første gang inne som egen post på statsbudsjettet. I forslaget for 2017 setter regjeringen av 10 millioner kroner.
- Det er alltid kjekt når noe en har jobbet med over lang tid lykkes, Det er gledelig å ha opplevd at åtte statlige institusjoner har kunnet jobbe langsiktig sammen mot et felles mål. Og det er gledelig å oppleve at et slikt faglig samarbeid er såpass betydningsfullt at det anerkjennes og faktisk prioriteres som en del av statsbudsjettet.
Eldevik ledet den nasjonale arbeidsgruppen som utarbeidet den opprinnelige forskningsplanen som i 2014 ble overlevert til Kunnskapsdepartementet. De fem siste årene har UiB vært sentral i etableringen av et landslag for forståelsen av klima og økosystem i den nordlige delen av Barentshavet.
Les også: Lanserer ny nasjonal forskningsplan for Barentshavet
Nytt forskningsfartøy
Kunnskapsdepartementet legger vekt på at prosjektet også skal sikre god utnyttelse av det nye forskningsfartøyet "FF Kronprins Haakon". Skipet skal være klar til tokt i 2018.
Feltaktivitet i Arktis er komplisert med kostbar logistikk. Institusjonene er villig til selv å bidra med halvparten av kostnadene knyttet til Arven etter Nansen.
Landslaget er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, Universitetet i Oslo, Norges teknisk-naturvitskaplige universitet, Universitetssenteret på Svalbard, Havforskingsinstituttet, Norsk polarinstitutt og Meteorologisk institutt.
Her er pressemelding fra UiT om bevilgningen til Arven etter Nansen
Klima og miljø vinnere
Forslaget til statsbudsjett setter av mer penger til kommersialisering av forskning. 50 millioner kroner til FORNY2020-programmet og 50 millioner kroner til bedriftsrettet forskning i BIA-programmet.
Forskningsrådet mener statsbudsjettet følger opp mange av deres prioriteringer.
− Med en nominell vekst på 1,9 milliard kroner til forskning er det et sterkt budsjett, men vi må merke oss at en betydelig del av veksten for 2017 går med til å dekke inn kostnadene knyttet til nytt isgående forskningsfartøy og til å kompensere for pris- og lønnsveksten, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet.
− Forskning på klima, miljø og miljøvennlig energi er en klar prioritering i Langtidsplanen. Det er derfor svært positivt at regjeringen foreslår en styrket satsningen på forskning knyttet til lavutslippssamfunnet og miljøvennlig energi. Dette er veldig viktig både for klimaet og for å stimulere til en grønn omstilling av næringslivet, sier Hallén.
Nytt selskap
Regjeringen foreslår også å opprette et nytt investeringsselskap som skal investere i ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering. Selskapet skal prioritere lav- og nullutslippsløsninger.
Regjeringen har ikke bestemt hvor dette selskapet skal lokaliseres, men Bergen har signalisert interesse.
Samlet sett foreslår regjeringen å gi UiB en rammebevilgning på 3,4 milliarder kroner i 2017. Dette er 3,1 prosent mer enn i 2016. Til sammenlikning får NTNU 6,1 milliarder kroner, mens UiO får 5,3 milliarder kroner.