Det er Greenpeace og Natur og Ungdom som i fjor saksøkte staten for å åpne for olje- og gassutvinning i Barentshavet. De mener åpning for oljeaktivitet i nye områder i Barentshavet er et brudd på paragrafen i Grunnloven som ofte blir kalt miljøparagrafen, Grunnlovens paragraf 112 verner om natur og miljø for framtidige generasjoner.
Eystein Jansen er professor i marin geologi ved UiB og Bjerknessenteret. Han var også med å bygge opp Bjerknessenteret for klimaforskning, og var direktør frå 2002 - 2013. I to omganger har han bidratt i FNs klimapanel (IPCC) som en av hovedforfatterne.
Etter de innledende rundene i rettsaken vil Jansen være første vitne, og fungere som ekspertvitne. Hans oppgave er å gjøre rede for klimaendringer, menneskenes bidrag til disse og faren ved at vi ikke stanser klimautviklingen i tråd med Parisavtalen.
– Jeg er bedt om å gi en bred orientering om de klimatiske fakta, om FNs klimapanel og arbeidet der som skal være grunnlaget for klimapolitikkutformingen. I retten vil jeg også fremstille nyere forskning om risikobildet ved fortsatt global oppvarming både i Norge, globalt og i Arktis. Dette er basert på et notat jeg skrev i fjor og som ble utgitt som hefte av Klimastiftelsen, sier Jansen.
Les notatet her
Følg rettssaken direkte fra Oslo tingrett via NRK
Demokratisk prosess versus rettsliggjøring
Den norske rettssaken er en del av en internasjonal trend av klimasøksmål som dukket opp de siste årene. I flere eksempler verden over er stater tvunget til handling av retten. I juni 2015 ble staten Nederland stevnet for retten av organisasjonen Urgenda, for ikke å ha gjort nok for å hindre farlige klimaendringer og kutte klimagassutslipp. Saken vant fram og lignende saker finnes i Pakistan, i flere stater i USA og i Sør-Afrika.
Kritikere av rettssaken mener søksmålet er et forsøk på å rettsliggjøre en demokratisk prosess. Norsk oljepolitikk og klimapolitikk er vedtatt på Stortinget, og det er også den 23. konsesjonsrunden som åpner for nye leteområder i nord, førti blokker i Barentshavet.
Andre jurister er uenige. Advokat Pål W. Lorentzen, som startet Norsk klimastiftelse noen år tilbake, er en av flere jurister som har deltatt i forberedelsene rundt klimasøksmålet. Ifølge Bergens Tidende mener han klimasøksmålet tvert i mot er en nødløsning og en nødvendighet. Jørn Øyrehagen Sunde, professor i jus på UiB, mener søksmålene kan ha en demokratisk verdi, klimasøksmål fyller et tomrom i politikken.
Hensyn til kommende generasjoners velferd
Miljøparagrafen i Grunnloven ble nylig vedtatt i forsterket form av Stortinget. Eystein Jansen synes ikke det er uventet at den vil bli prøvd for domstolene.
– Jeg syns det er viktig å få rettslig prøvet hvor sterkt hensynet til kommende generasjoners velferd, som er understreket av loven, egentlig står. Det viktigste perspektivet på klimaendringene er den arv vi pålegger kommende generasjoner i mange hundre år ved de utslippene vi er ansvarlige for nå. I så måte er dette en spennende og viktig rettsak. Så spørs det om akkurat denne avgjørelsen om å utlyse nye leteblokker i Barentshavet er det forvaltningsvedtaket som best belyser dette. Det skal bli spennende å se hva domstolen kommer til, sier Jansen.
Teknisk ukeblad har en oversikt over mulige konsekvenser av rettssaken her.