Det er derfor spesielt interessant å studere det relative bidraget fra disse komponentene, samt hvilke prosesser som styrer variabiliteten. I denne studien, presentert i Journal of Geophysical Research,bruker forfatterne en numerisk havmodell som gir simulerte verdier for hydrografi og hastigheter med god dekning både i tid og rom. Som en kvalitetssikring av resultatene er modellen evaluert mot observasjoner av innstrømningen i Barentshavsåpningen (BSO) og mot temperatur i Kolasnittet i Barentshavet.
Basert på korrelasjoner mellom ulike klimatologiske tidsserier, og tidsforsinkelser i disse, viser forfatterne at varmetransporten inn gjennom BSO og varmefluksen mellom hav og atmosfære er omtrent like viktig for variabiliteten. Varmetransporten har likevel et større potensiale for klimaprediktabilitet, fordi det er en forholdsvis stor forsinkelse mellom varmetransport i BSO og det integrerte varmeinnholdet i Barentshavet.Videre er det vist at både netto og ikke-solar varmefluks skyldes variasjoner i varmeinnholdet i havet.
Alle tidsserier som antas å være viktige for klimavariabiliteten i Barentshavet er signifikant korrelert med Den nordatlantiske svingning (NAO) på dekade tidskala (Figur 1). Det tilhørende lavtrykkssystemet i De nordiske hav flyttet seg østover mellom perioden 1948-77 og 1978-06, og da økte også korrelasjonen mellom NAO og varmetransporten inn gjennom BSO.
| Figur 1. Regresjon (konturer) og korrelasjon (farger) mellom overflatetrykk (1948-06) og modellert BSO varmetransport øverst til venstre), solar varmefluks ned i havet (øverst til høyre), varmeinnhold (nederst til venstre), og ikke-solar varmefluks ned i havet. Regresjonskonturene relaterer anomaliene i overflatetrykk i hPa til anomaliene i varmetransport og -fluks i PW, og til anomalier i varmeinnhold i ZJ (Z=1021). |  |