I en ny studie publisert i tidsskriftet The Holocene tar Kristian Vasskog og kolleger fra Bjerknessenteret, Institutt for Geovitenskap ved UiB og universitetene i Orléans og Genève for seg snøskredaktivitet i indre Nordfjord gjennom de siste 7000 år. Resultatet viser blant annet at bøndene som levde i Nordfjord under den såkalte ’lille istid’ (ca. år 1650-1920) opplevde det som sannsynligvis var de verste skredvintrene på over 7000 år.
Innsjøsedimenter
Grunnlaget for studien er analyser av innsjøsedimenter fra Oldevatnet, supplert med seismiske undersøkelser (Figur 1). Når ”skitne” snøskred treffer innsjøen spres løsmassene som skredet bærer med seg over et stort område ved hjelp av flytende snø eller is (Figur 1 B). Dette etterlater droppstein og rester av landplanter på bunnen av innsjøen som skiller seg tydelig ut fra de vanlige innsjøsedimentene (Figur 2). Sedimentene kan videre aldersbestemmes ved hjelp av radiokarbondatering, og det er dermed mulig å bygge en kronologi over snøskredhendelser i fortiden som nesten går tilbake til slutten av siste istid.
 |
| Figur 1 (A) Oldevatnet sett fra nord (Foto: Atle Nesje). Dagens mest aktive snøskredområde ved Beinnes er markert med hvitt. De røde punktene markerer hvor i innsjøen de to sedimentkjernene i studien er hentet opp. (B) Bilde tatt etter et skred ved Beinnes (Foto:Fjordingen) (C) Seismisk profil mellom de to kjernelokalitetene (markert med svart linje i (A)). Seismiske reflektorer som er forbundet med spesielt markerte skredlag er markert med blått (R1-R3 og Ra-Rb). |
Snøskred og klima
Ut fra historiske vær og skreddata kjenner en ganske godt til hvilke meteorologiske faktorer som kan føre til snøskred, for eksempel store snøfall og perioder med sterk vind der snøen blir samlet i skråninger som ligger i lé for vinden. Det er imidlertid problematisk å knytte ekstremvær av denne typen til klimaendringer som skjer over hundreårsskala eller lenger. Likevel viser en sammenstilling gjort i denne studien at flere lokaliteter på Vestlandet har hatt en lignende utvikling i snøskredaktivitet som Olden gjennom det undersøkte tidsintervallet. Forskerne mener at dette kan skyldes en felles påvirkning gjennom klimatiske faktorer som virker over hundre til tusenårsskala, men dette er noe som krever videre forskning. Spesielt påfallende er det at ingen store skred er observert i Olden under varmeperioden i tidlig til midt-holosen (rundt 6000 år siden), mens skredaktiviteten økte markant under ’den lille istid’ (Figur 2).
 |
| Figur 2 (A) Snøskred registrert i historiske dokumenter fra Olden, Loen og Stryn de siste 500 år (basert på Grove, 1972) sammenlignet med (B) resultater fra den omtalte studien som går 7300 år tilbake i tid. (C) De øverste 50 cm av sedimentkjernen fra Oldevatnet representerer omtrentlig det samme tidsintervallet som de historiske dataene (siste 500 år før nåtid). Skredlag skiller seg ut visuelt (mørke lag) og i geokjemiske parametre (hvit graf). |
Lokale faktorer
I studien gjør forskerne også oppmerksom på at lokale faktorer må tas hensyn til ved vurdering av sammenhengen mellom vær/klima og skred. I Olden viser for eksempel de historiske dataene at de fleste snøskredene ble utløst i fronten av lokale isbreer. Under ’den lille istid’ vokste disse breene lenger ut mot de bratte dalsidene rundt Oldevatnet, og dette kan forklare at økningen i skredaktivitet var større i Olden på denne tiden enn det som er observert andre steder på Vestlandet. Ved å gjøre flere lignende undersøkelser i samme område håper forskerne å kunne skille lokale fra regionale faktorer, og dermed bedre kunne belyse sammenhengen mellom skredaktivitet og vær/klima over lange tidsskalaer.
Referanse:
Vasskog, K., Nesje, A., Støren, E. N., Waldmann, N., Chapron, E., and Ariztegui, D. A Holocene record of snow-avalanche and flood activity reconstructed from a lacustrine sedimentary sequence in Oldevatnet, western Norway. The Holocene, first published on February 22, 2011 doi:10.1177/0959683610391316