Flere brefremstøt under isavsmeltingen
I løpet av og umiddelbart etter slutten av siste istid for omtrent 11.000 år siden, var det flere hurtige og markerte klimavariasjoner som førte til betydelige brefremstøt i Norge. Økt ferskvannstilførsel til Nord-Atlanteren fra de omkringliggende ismassene over Nord-Amerika, Grønland og Skandinavia har blitt foreslått som en av de mest sannsynlige årsakene til disse klimahendelsene.
Breene smeltet vekk
De studerte norske isbreene smeltet tilsynelatende helt bort minst en gang i perioden etter siste istid. Isbreene var generelt på sitt minste for omtrent 6600-6000 år siden. For omtrent 6000 år siden begynte flere av breene å nydannes i fjellområdene og breene hadde mindre fremstøt rundt 5600, 4400, 3300, 2300 og 1600 år før nåtid, samt under ‘den lille istiden’. Perioder med generelt mindre breaktivitet var for omtrent 5000, 4000, 3000, 2000 og 1200 år siden. Tidligere studier har foreslått at det var flere brefremstøt i Nord-Sverige enn for eksempel i Sør-Norge i midtre del av holosen (perioden etter siste istid). Nyere studier i Nord-Sverige har imidlertid stilt spørsmål ved de tidligere foreslåtte brefremstøtene, og at forløpet dermed trolig var mer likt det man har rekonstruert i Norge.
‘Den lille istiden’
De fleste norske isbreene nådde sin største utbredelse under ‘den lille istiden’ på midten av 1700-tallet. En sammenstilling av brefrontenes posisjon viser at breene smeltet gradvis tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. På 1930- og 40-tallet smeltet imidlertid de fleste norske breene kraftig tilbake som en kombinert effekt av varme somre og noe redusert vinternedbør. Maritime (kystnære) breer med kort reaksjonstid (mindre enn 10-15 år) begynte å rykke fram på midten av 1950-tallet, mens lange utløpsbreer med lenger reaksjonstid fortsatte å smelte tilbake til 1970- og 1980-tallet. Maritime breer begynte imidlertid å rykke kraftig fram på midten av 1990-tallet på grunn av mye vinternedbør og dermed store snømengder på breene. Etter 2000 har mange av de observerte breene smeltet svært raskt tilbake (noen mer enn 100 meter i året) hovedsakelig på grunn av varme somre.
Hva skyltes disse klima- og brevariasjonene?
Den generelle tilbakesmeltingen av breene i første del av holosen og veksten etter 6000 år før nåtid er i tråd med det astronomiske klimapådrivet. I første del av holosen var jorda nærmest sola om sommeren og ikke som i dag om vinteren. Dette førte til at de nordlige breddegradene fikk opptil 10-12 prosent mer solinnstråling om sommeren enn i dag. I denne perioden var sommertemperaturen i Skandinavia omtrent 2 grader høyere enn i dag. Fra denne perioden har man funnet furustokker i myrer og tjern over dagens skoggrense, for eksempel på Hardangervidda. I tillegg spiller ulike værmoder, som for eksempel Den nordatlantiske oscillasjonen, vulkanutbrudd og solaktivitet en betydelig rolle med hensyn til mer kortvarige klimaendringer.
Referanse:
Nesje, A. a) b) (2009): Latest Pleistocene and Holocene alpine glacier fluctuations in Scandinavia, Quaternary Science Reviews.
a) Department of Earth Science, University of Bergen, Allégaten 41, N-5007 Bergen, Norway.
b) Bjerknes Centre for Climate Research, Allégaten 55, N-5007 Bergen, Norway.