Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Sommerlavtrykk later tidvis til å oppstå ut av det blå. Illustrasjonsfoto: Wanyee Wong

Utsikt: Sommerværets tilfeldigheter

Hvorfor er det så vanskelig å varsle været for tiden? Clemens Spensberger spør og har også et svar.

Body

Fortsetter det grå oppholdsværet, eller blir det pøsregn igjen? Eller er vi heldige og får noen timer med glimt av sommer innimellom? De som følger med på været i disse dager, vil ha merket at Yr har skiftet mening om dette nesten hver gang man sjekker. Hvorfor er det så vanskelig å varsle været for tiden? 

En del av svaret er at sommerværet alltid er litt mer vanskelig å varsle enn vinterværet. Om vinteren er det kraftige lavtrykksystemer som styres mot Europa av en solid jetstrøm. Vinterlavtrykkene er også gjerne så store at det bare er plass til ett eller to, som da styrer været over hele Atlanterhavet. 

Sommerlavtrykkene er mye svakere, mye mindre, men gjerne flere. De siste ukene har vi nesten gjennomgående hatt 3–5 svake lavtrykksentre over Atlanteren. De lever et friere liv enn vinterlavtrykkene fordi også jetstrømmen er langt mindre kraftig om sommeren. Eller, kanskje, et mer tilfeldig liv, for det er gjerne små marginer som avgjør om et lavtrykk trekker nord eller sør, øst eller vest eller bare stopper opp helt. 

Men i sommer er dette sannsynligvis ikke hele svaret på hvorfor værmeldingen har vært så skiftende. Tilfeldighetene har villet det slik at mange av sommerlavtrykkene i juli og juli har havnet i den sørlige Nordsjøen, og det gir en ekstra utfordring for værvarslet i Sør-Norge. 

Storparten av regnet fra et lavtrykk vil falle på den siden av fjellet der vinden treffer land, og en liten vindendring fra sør-sørvest til sør-sørøst kan være nok til å endre det tyngste regnværet fra vestafjells til østafjells. For et lavtrykk i den sørlige Nordsjøen skal det ikke mange tilfeldigheter til for å skifte sentrets posisjon nok til å utgjøre et slikt skifte i vindretning.