Morten Strøksnes har mang en gang imponert oss med gode spissede innlegg, men hans Klimaklok-kommentar i BT 6.2. inneholdt dessverre for mange faktafeil til at den kan stå ubesvart tilbake.

Kombinasjonen av mye støy rundt FNs klimapanel, et klimapolitisk mageplask i København og en kald vinter hos oss, har ført til høy temperatur og stort engasjement i klimadebatten.

I den siste tiden har det i både utenlandske og innenlandske media vært rapportert om feil i IPCCs siste rapport, skriver Eystein Jansen, Direktør ved Bjerknessenteret, i denne kommentaren. 

Vi skal ikke se bort fra at det kommer en rekke kalde vintre i årene fremover, men det betyr ikke at den globale oppvarmingen er avlyst.

Havforsuring påvirker havets økosystem og må overvåkes nøye. Men enkle pH-målinger er ikke nok. Jevnlig observasjon av hele karbonatsystemet er nødvendig for å overvåke forsuring av havet.

I Teknisk Ukeblad 16.11.09 presenterer Olav Kvalheim noen eksempler som skal underbygge overskriften «Hvorfor feiler klimamodellene?». Eksemplene er, dessverre, verken vitenskapelige, overbevisende eller korrekte.

Nyhetsmedia har de siste dagene hatt mange oppslag omkring innbrudd på mail-serveren ved Climate Research Unit ved University of East Anglia, og publisering av en rekke e-poster derfra. Siden undertegnede og Bjerknessenteret forekommer i noen av de e-postene som er kommet ut, vil jeg komme med en kort kommentar.

16. Desember:
Akkurat nå sitter verdens politikere og diskuterer klimapolitikk i København. Deres utgangspunkt er, og bør være, kunnskap om klima. Denne kunnskapen er møysommelig stablet på beina av en rekke med prosjekter og ekspedisjoner.

Ole Humlum og Ole Henrik Ellestad har i Aftenposten 15. oktober et usedvanlig uetterrettelig innlegg mot FNs klima- panel (IPCC).

Ny rapport om klimatilpassing tar ikke hensyn til havforsuring. Surere hav på grunn av øket CO2 innhold vil kunne få fundamentale effekter på marint liv, hevder forfatterne.

I Norge ytrer noen få personer med forskningsbakgrunn seg kritisk til FNs klimapanel. De er i all hovedsak uten egen publisering på emnet.

Historiske skattedokument gjev ein framifrå dokumentasjon på kva som skjedde før og etter at breane på Vestlandet byrja å gå fram på slutten av 1600-talet og byrjinga av 1700-talet, under den såkalla ’vesle istida’.

Bergen kan gjøre en forskjell dersom vi bruker samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene våre til noe mer enn å formidle viktig kunnskap om de globale utfordringene til deltakerne på sommerforskerskolen

En type gletsjere, der virkelig lider, når klimaet bliver varmere, er botn-gletsjerne. Det er her, vi oftest finder døende eller resterne efter nyligt bortsmeltede gletsjere, men det er også her, gletsjere genfødes.

Klimasystemet kan få hjerteflimmer av raske omstillinger, noe som gir grunn til uro, skriver Øyvind Lie og Tor Eldevik i denne kronikken på forskning.no.

Den varsla avviklinga av vêrskipet MS «Polarfront» vil få alvorlege konsekvensar for overvaking og forståing av klimaendringar, skrivar kronikkforfattarane i BT.

I midten av januar gikk stratosfæren gjennom en kraftig, plutselig oppvarming. Dette kan gi bud om en kald senvinter i Nord-Europa.

I februar 1974 gikk den britiske tråleren «FV Gaul» ned i Barentshavet. Ingen av besetningen på 36 overlevde.

Prof. Asgeir Brekke skriver i et debattinnlegg i Bladet Forskning nr. 3/08 om klimaforskernes angivelige neglisjering av en mulig sammenheng mellom kosmisk stråling, skydannelse og klimaendringer. Som leder for Bjerknessenteret, som er landets største klimaforskningsmiljø, vil jeg gjerne presisere vårt ståsted, skriver Professor og direktør for Bjerknessenteret Eystein Jansen i et debattinnlegg i Bladet forskning nr 4-2008.

Det har vært litt snakk om polare lavtrykk i media i det siste skriver Erik Kolstad på sin blogg .