Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon besøkte Bjerknessenteret for å lære mer om klimaforskning - og å analysere snøprøvene han selv tok på Grønland sist sommer.

Nord-Atlanteren pendler mellom varme og kalde tiår. Et hundreår er for kort til å vise hvorfor. Klimamodeller og gamle skjell skal strekke måleserien tilbake til vikingtiden.

Betyr fem centimeter fra eller til noe hvis havet stiger en meter? Det kommer an på hvor du er. Derfor vil klimaforskere utvikle metoder for å beregne havstigning i Nord-Europa mer presist.

Midt i isødet på Grønland ligger forskingsstasjonen EastGRIP. Kva gjer vi eigentleg der?

Når en fiskebåt setter kurs mot Bjørnøya, vet kapteinen kun hvilke områder som er islagt nå, ikke hvor det vil være is i morgen. Om få år skal isvarsler gjøre rutevalget sikrere.

I en storstilt flykampanje skal forskere for første gang følge vannmolekyler fra de letter fra havet til de lander som regn eller snø.

Somrene 2018 og 2019 tilbrakte Sonja Wahl på Grønlandsisen i minusgrader og kontinuerlig dagslys for å kombinere meteorologiske målinger og snømålinger. Nå disputerer hun med en avhandling om hvordan været påvirker klimainformasjon i iskjerner

Det er mindre sjøis enn normalt i Arktis nå i september. De siste tiårene har lite is om høsten vært forbundet med kalde vintre. En ny studie viser at vi likevel kan vente med å forberede oss på frostnetter og skiføre.

Klimakunstutveksling, arktisk is, sykloner, norske fjordar og mykje meir! Til saman 12 prosjekt leia av Bjerknes-forskarar fekk i dag støtte av Norges Forskningsråd.

Et nytt stort samarbeidsprosjekt finansiert av EU skal utvikle et helhetlig system for overvåkning av klima og miljø i Arktis.

Kristine Flacké Haualand disputerer 10.6.2021 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Influence of Diabatic Effects and Tropopause Structure on Baroclinic Development".

Peter Yu Feng Siew disputerer 27.5.2021 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Exploring Arctic-midlatitude teleconnections using observations and numerical models".

Den antarktiske innlandsisen var mer ustabil i fjern fortid enn man tidligere trodde. Ny forskning antyder at den kan ha vært nær ved å kollapse.

Begrenses global oppvarming til 1,5 grader, halveres landisens bidrag til havnivå i dette århundret.

Breane på øya har eksistert uavbrote i 14 000 år – men om den negative trenden held fram, vil dei store tidevassbreane bli landbaserte, stadig nytt land bli frigjort, og fleire brear vil forsvinne heilt. 

Da isen etter forrige istid var begynt å smelte, snudde det plutselig og ble kaldere igjen. Jan Mangerud skriver om sin nye studie av kuldeperioden som kalles yngre dryas.

Havet har fraktet mer varme inn i de nordlige havområdene etter 2001, viser en ny studie. Strømmen av vann inn i de nordiske hav er blitt både varmere og sterkere.

Da forrige istid tok slutt, smeltet breen som dekket Hardangerfjorden i stor fart – opptil 10 meter om dagen. Slutten av istiden her i Norge, ligner Grønland i dag.  

Brå klimaendringer under forrige istid ble utløst av et utbredt tap av sjøis i løpet av 250 år. En ny studie dokumenterer at årsaken til at endringene skjedde så fort, lå i havet.

Johannes Sandanger Dugstad disputerer med en avhanding om havstrømmer og varmetap i Lofotenbassenget.