I en ny studie publisert i tidsskriftet Ocean Science, presenterer en forskningsgruppe ledet av Bjerknesforsker Anders Sirevaag resultatene fra en studie gjennomført i sentrale deler av Polhavet i 2008. Sammenlignet med målinger fra samme område tidlig på nittitallet, viser resultatene at øvre del av havet er blitt betydelig ferskere om sommeren, men samtidig saltere om vinteren. Dette kan bety at sesongvariasjonen i det arktiske isdekket har blitt større, altså at større mengder is dannes om vinteren og smelter om sommeren.

En fersk studie fra Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret tyder på at en styrking av de kalde vindene fra nord kan øke transporten av varmt Atlantisk vann inn i våre havområder, noe som igjen bidrar til et redusert isdekke i Arktis.

En ny modellstudie viser at store og hyppige vulkanutbrudd i fremtiden vil bidra til å forsinke framtidige klimaendringer. Vulkanutbruddene vil kunne gi et klima som er gunstig for økt karbonopptak på land og i havet.

Atlanterhavets storstilte omveltning følger en langt kortere sløyfe i De nordiske hav enn tidligere antatt.

Sedimentkjerner fra havbunnen avdekker en unik oppvarming av havet de siste tiårene. Oppvarmingen gir nedsmelting av innlandsisen på Grønland.
 

Ekspansjon av arktisk sjøis gav hurtige endringer i monsunregnet over India og Kina under siste istid. Dette vises igjen i asiatiske dryppsteinshuler.

Under global oppvarming vil havenes opptak av CO2 avta i vårt århundre, men det vil være store regionale variasjoner.

Fortidens miljøforhold kan rekonstrueres ut fra funn av fossile pollen og andre mikrofossiler, men rekonstruksjonene er potensielt svake. I en ny studie utvikler Bjerknesforskere Richard Telford og John Birks en metode som kan løse dette problemet ved å teste den statistiske betydningen av rekonstruksjoner.

En vidtstrakt tørke med katastrofale dimensjoner tørket ut Afrika og sørlige Asia om lag 16.000 tilbake. Dette er en av de mest intense og vidtrekkende tørkeperioder i menneskenes historie.

I perioden mellom 1650 og 1760 var bønder i Nordfjord gjentatte ganger nødt til å søke om skattefritak etter skader på gård og grunn forårsaket av snøskred. Ny forskning fra Bjerknessenteret viser at denne perioden hadde den høyeste frekvensen av store snøskred gjennom de siste 7000 år.

I en ny artikkel publisert i Climate of the Past forklarer Carin Andersson og medforfattere ved Bjerknessenteret hvorfor det er sprikende trender i rekonstruerte overflatetemperaturer i Nord-Atlanteren og Norskehavet i perioden etter sist istid.

Issørpe er ikke med i dagens klimamodeller, men vil spille en sentral rolle for hvor mye is det fryser i Arktis i framtida. En ny studie beskriver hvor tjukk sørpa kan bli basert på målinger fra Svalbard.

Innstrømningen av varmt vann og den lokale varmeutvekslingen mellom hav og atmosfære er av stor betydning for klimavariabilitet, biomasseproduksjon og fiskeutbredelse i Barentshavet.

Bergensforskere med resultater som kan endre forståelsen av havets sirkulasjonsendringer gjennom tidene.

Modellsimuleringer viser at sjøisdekket i De nordiske hav vinterstid, er årsaken til raske klimavariasjoner under den siste istid.

En ny artikkel i det prestisjefylte tidsskriftet Nature Geoscience viser at eksplosive vulkanutbrudd og variasjoner i solinnstrålingen virker som en metronom for temperatursvingninger i Atlanteren.

Nye analyser i det sørvestlige Barentshavet gjennom de siste 12 000 år viser at området er karakterisert av stor naturlig variabilitet.

Vinterværet kommer noen ganger ovenfra. Høyt ovenfra. Plutselige vindendringer i 30 000 meters høyde gir nemlig været langtidshukommelse. Slikt får vi bedre sesongvarsler av, skriver forskere fra Bjerknessenteret i tidsskriftet Climate Dynamics.

En ny database med karbondata fra Atlanterhavet ble publisert i 2009. Databasen vil være en sentral ressurs for forsking på havets karbonkretsløp i tiden som kommer.

Menneskeskapte klimaendringer vil trolig redusere naturens evne til å ta opp karbondioksid, og dermed forsterke fremtidige klimaendringer.