Nye målinger viser oppsiktsvekkende sterk blanding og turbulens, og gir ny innsikt om det tunge bunnvannet på veien mot Nord-Atlanteren.

Etter hvert som relativt varmt atlantisk vann strømmer nord- og østover langs kysten av Svalbard, blir det gradvis avkjølt ved varmetap til atmosfæren og ved smelting av is. Direkte målinger viser at denne avkjølingen er kraftig nord for Svalbard. Det er kombinasjonen av sterkt tidevann og grunt vann gjør avkjølingen mer effektiv.

Ein ny versjon av Bergen klimamodell klarer å simulere viktige sider av det observerte klimaet over dei siste 150 åra.

De siste årene har mer varmt vann strømmet inn i Barentshavet, men havtemperaturen har bare i liten grad økt, viser ny studie. Årsaken er at varmetapet har økt, fordi større områder av Barentshavet er åpent om vinteren.

En modellsimulering med bruk av klimascenarier for slutten av det 21. århundre tilsier at fronten til Briksdalsbreen kan trekke seg tilbake hele 2,5-5 km innen 2085.

Mens isbre-dekket over Skandinavia under siste istid ofte nådde helt ut til ytterkanten av kontinental-sokkelen, viser nye dateringer at det også var milde perioder da Vestlandet var isfritt. Brefronten rykket fram og smeltet tilbake i takt med hurtig vekslende klima. Dette kommer fram i en ny artikkel i tidsskriftet Boreas.

Ny studie kan gi bedre varsling av uvær i polare strøk. Kaldluftsutbrudd over havet kan knyttes til store værmønstre, og dermed åpnes det for å bruke nye virkemidler for å varsle slike hendelser.

I en ny studie er radioaktive avfallsstoffer fra Sellafield og La Hague brukt til å studere havstrømmer i De nordiske havene, i Arktis og i Atlanterhavet, og til å teste hvorvidt en havmodell klarer å simulere observerte nivåer av radioaktivitet i dette området.

I en ny studie avdekker forskere fra Bjerknessenteret at det forekommer store variasjoner i strøm og temperatur i det kalde sjøvannet som synker mot bunnen i Weddellhavet.

I utkanten av isdekket i Arktis, også kjent som den marginale issonen, smelter is saktere enn antatt på grunn av molekylære effekter på grenseflaten mellom is og hav.

Ny studie i det prestisjefylte tidsskriftet Nature Geoscience gir en unik beskrivelse av havsirkulasjon og klimavariabilitet, som kan gi et sikrere grunnlag for varsling av framtidens klima.

Ny studie viser at endringer i havets alkalinitet, som følge av lavere produksjon av kalsiumkarbonat, vil være tydelig rundt 2040.

En ny artikkel publisert i Climate Dynamics viser at et redusert sjøisdekke i Arktis kan føre til svekket lavtrykksaktivitet i Nord-Atlanteren på senvinteren. 

Et forskerteam fra UNIS og Bjerknessenteret for klimaforskning har klart å måle at sjøvann i Arktis kan bli kaldere enn frysepunktet.

I et omfattende internasjonalt prosjekt estimerer over femti forskere innen paleo-oseanografi og paleoklimatologi temperaturen i overflatevannmassene fra perioden som omtales som siste glasiale maksimum.

I en artikkel publisert i det anerkjente, internasjonale tidsskriftet Quaternary Science Review viser professor Atle Nesje ved Bjerknessenteret for klimaforskning hvordan klimavariasjoner førte til betydelige brefremstøt og bortsmelting av fjellbreene i Skandinavia etter istiden. Studien er basert på en gjennomgang av tilgjengelig litteratur.

En fersk studie avdekker hvordan nytt dypvann organiserer seg i store, undersjøiske virvler, som forklarer hvordan nytt dypvann eksporteres fra området der det dannes og hvorfor de virvlene en observerer i stor grad er relativt stillestående.

I en nylig publisert studie avdekker forskere for første gang hvordan det kalde dypvannet som strømmer ut fra Norskehavet transporteres fra områdene de dannes og at dette i stor grad er bestemt av bunntopografien.

I ein ny publikasjon publisert i Climate Dynamics bruker Bjerknesforskarar ein ny metode for å få betre romleg og tidleg informasjon om atmosfæren sin tilstand dei siste 40 åra.

I en ny artikkel nylig publisert i Journal of Paleolimnology påviser Bjerknesforskere variasjoner i rekonstruert julitemperatur for de nordlige deler av Fennoskandia og Kola halvøya for de siste 2000 år.