Når en fiskebåt setter kurs mot Bjørnøya, vet kapteinen kun hvilke områder som er islagt nå, ikke hvor det vil være is i morgen. Om få år skal isvarsler gjøre rutevalget sikrere.

I en storstilt flykampanje skal forskere for første gang følge vannmolekyler fra de letter fra havet til de lander som regn eller snø.

Somrene 2018 og 2019 tilbrakte Sonja Wahl på Grønlandsisen i minusgrader og kontinuerlig dagslys for å kombinere meteorologiske målinger og snømålinger. Nå disputerer hun med en avhandling om hvordan været påvirker klimainformasjon i iskjerner

Det er mindre sjøis enn normalt i Arktis nå i september. De siste tiårene har lite is om høsten vært forbundet med kalde vintre. En ny studie viser at vi likevel kan vente med å forberede oss på frostnetter og skiføre.

Klimakunstutveksling, arktisk is, sykloner, norske fjordar og mykje meir! Til saman 12 prosjekt leia av Bjerknes-forskarar fekk i dag støtte av Norges Forskningsråd.

Et nytt stort samarbeidsprosjekt finansiert av EU skal utvikle et helhetlig system for overvåkning av klima og miljø i Arktis.

Kristine Flacké Haualand disputerer 10.6.2021 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Influence of Diabatic Effects and Tropopause Structure on Baroclinic Development".

Peter Yu Feng Siew disputerer 27.5.2021 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Exploring Arctic-midlatitude teleconnections using observations and numerical models".

Den antarktiske innlandsisen var mer ustabil i fjern fortid enn man tidligere trodde. Ny forskning antyder at den kan ha vært nær ved å kollapse.

Begrenses global oppvarming til 1,5 grader, halveres landisens bidrag til havnivå i dette århundret.

Breane på øya har eksistert uavbrote i 14 000 år – men om den negative trenden held fram, vil dei store tidevassbreane bli landbaserte, stadig nytt land bli frigjort, og fleire brear vil forsvinne heilt. 

Da isen etter forrige istid var begynt å smelte, snudde det plutselig og ble kaldere igjen. Jan Mangerud skriver om sin nye studie av kuldeperioden som kalles yngre dryas.

Havet har fraktet mer varme inn i de nordlige havområdene etter 2001, viser en ny studie. Strømmen av vann inn i de nordiske hav er blitt både varmere og sterkere.

Da forrige istid tok slutt, smeltet breen som dekket Hardangerfjorden i stor fart – opptil 10 meter om dagen. Slutten av istiden her i Norge, ligner Grønland i dag.  

Brå klimaendringer under forrige istid ble utløst av et utbredt tap av sjøis i løpet av 250 år. En ny studie dokumenterer at årsaken til at endringene skjedde så fort, lå i havet.

Johannes Sandanger Dugstad disputerer med en avhanding om havstrømmer og varmetap i Lofotenbassenget.

Golfstrømmen har du hørt om. Island–Færøy-jeten har du garantert aldri hørt om. Denne havstrømmen er nemlig ny på kartet.

– Nansen fikk rett, sier polarforsker Marius om arbeidet polarhelten la grunnlag for på begynnelsen av 1900-talet.

Unormalt store mengder sjøis i drift sørover i byrjinga av 1300-tallet kan ha satt i gang den vesle istida, og viser eit nytt studie. Tilfeldige og spontane klimaendringar kan vere grunnen til at det kom så mykje is – som igjen sette i gang mange hundre år med kulde i Europa.

En ny gjennomgang av hvor mye isen på Grønland og Antarktis bidrar til økt havnivå, viser at smeltevann fra iskappene kan bidra med et globalt gjennomsnitt på rundt 38 cm ved slutten av dette århundret, dersom utslippene holder fram som nå.  

– Det nye ved denne undersøkelsen er at vi nå klarer å fange flere usikkerheter, sier Heiko Goelzer, forsker ved NORCE og Bjerknessenteret.